logo

dåpen i Jesu Kristi Navn,

  • Du skulle vel ikke være en av hans disipler du også?

    Peter fornekterJesus«Men Simon Peter sto og varmet seg. Da sa de til ham: Du skulle vel ikke være en av hans disipler du også?» (Joh 18,25).

     

    Artikkelen er sakset fra Nardusbladet (NR 4 - 1994 11. årgang)


    Spørsmålet kom meget ubeleilig for Peter. Overrumplet og lammet redsel svarte han: «Nei, det er jeg ikke.» Skammer du deg for ditt forhold til Jesus og hans disipler? Mange har det slik og lider i sin ånd over sin egen feighet og hykleri. Hvor velsignet det er at noen kan rope et høyt JA, på det spørsmålet. Pris skje Gud, jeg er en av hans disipler! Frimodig kan de svare hvor og i hvilken sammenheng spørsmålet enn blir stilt. Hvem som hører på og hva enn konsekvensene blir, spiller ingen rolle. De kan si av hjertet: «Jeg skammer meg ikke ved evangeliet.» Likesom Moses har de valgt: «... å lide ondt sammen med Guds folk enn å ha en kortvarig nytelse av synden. Han aktet Kristi vanære for en større rikdom enn skattene i Egypt, for han så fram til lønnen.» (Heb 11,25-26) Han forlot sin ærefulle stilling for å stå sammen med det foraktede Guds-folket, fordømt av alle.

    Jeg vil henvende meg til deg som ikke har denne frimodighet, og som ligger lavt i din bekjennelse. Egentlig er du en disippel og ønsker å stå sammen med de frimodige, men du våger ikke helt når det riktig stormer rundt sannheten. Og spørsmålet i teksten er ikke ukjent for deg. Du er blitt spurt av mange: «Er du en av dem – de fanatiske troende – de som tror på én Gud og døper i Jesu Kristi navn, og taler kirkesystemene midt imot?» Hvorfor antar de at du er en av dem? Kanskje av samme grunn som de antok at Peter var en av dem.

    Sett sammen med de andre disiplene

    v. 26: «... Så jeg deg ikke i hagen sammen med ham?» Folk følger med deg og ser dine bevegelser. De legger merke til hva du tiltrekkes av. Og hvorfor er du med i de møtene og lytter til den forkynnelsen, hvis du ikke hører hjemme der? Som trekkfuglene samles med sitt slag og sitter på tråden, sitter du side om side med dem du hevder og ikke å være en av.

    Språket

    «... Ditt mål røper deg» (Mat 26,73) Han sa nok ikke noe som av innhold kunne røpe ham. Holdt seg klokelig unna kompromiterende ting. Allikevel var der noe i måten å ordlegge seg på. «Det hjertet er fylt med flyter munnen over med.» Det du hører, når du er sammen med Jesus og hans disipler, preger din talemåte mer enn du aner. Kanskje bare det at du ikke sier: døpt i vann, men sier; døpt i Jesu Kristi navn er nok til å få dem til å stusse.

    Peter hadde forsvart Jesus

    v. 26. De hadde sett ham hugge øret av en av yppersteprestens tjenere som kom for å gripe Jesus i Getsemane. Du har også forsvart sannheten mot andres angrep. Det har blitt lagt merke til at du har tatt parti for de du hevder å stå utenom.

    Du må følge med.

    Peter var i yppersteprestens gård for å følge med i hvordan det gikk med Jesus. Han visste at han beveget seg inn på risikofylt område, rett i krigssonen. Sikkert prøvde han å oppføre seg som de andre, men de som fulgte kroppsspråket hans og ansiktsuttrykkene kunne se at han engasjerte seg og var bekymret. Øynene stirret mot døren der Jesus ville komme ut etter forhøret. I lyset fra kullilden kunne de se Peter når piskeslagene, knyttnevene og stokkeslagene traff Jesus, gjenspeiltes pinen i Peters ansikt. Og da hånsordene lød: «spå hvem det var som slo deg», var det som om spotten rammet Peter selv, der han satt så anonym. Er det slik med deg også? Du lider når urettferdigheten og forfølgelsen rammer de du hevder og ikke å ha noe med å gjøre. Du ser og hører hvordan sannheten hånes. Noe i deg ønsker så inderlig å stå fram og si: «Jeg er en av dem, jeg tror det samme!» Men så gjemmer du deg i stedet bort og gråter. I dragkampen om din sjel, vinner hykleriet. Du vet hvor du egentlig hører hjemme, og det underlige er at andre også vet det. Men du later som du er hjemme blant de religiøse fiender av evangeliet.

    STÅ FREM!

    Tiden er kommet for å stå frem. Bekjenn frimodig din tro på Jesus og evangeliets sannheter. Gjør felles sak med de disipler Jesus har i dag og kjemp for den tro som engang for alle ble overgitt til de hellige. Vær blant «de som følger Lammet hvor det går.» La ikke menneskefrykten holde deg i snare lengre, men løs deg fra båndene om din hals. Du er ikke under båndtvang og henvist til å ledes av andre menneskers meninger. Innta din frihet og frimodighet i Jesu Kristi Navn.

  • Er du døpt med en bibelsk dåp?

    Daap 6 thumb 280x99999De aller øverste ledere og teologer befant seg plutselig i en fryktelig knipe. Med sikkerhet hadde de tatt sine eksamener, forsvart sine «doktorgrader» og fått sine ordinasjonspapirer. De hørte til den religiøse overklasse og måtte behandles med stor respekt. Men nå var de satt til veggs, og de av en ulærd snekkersønn fra den beryktede utkantbyen Nasaret. Og i mange menneskers påsyn. De hadde bare ønsket å få vite litt om hans merkelige evner og myndighet. De følte at det hadde de rett til å få vite, de var jo tross alt sjefene i den religiøse verden og de eneste rettroende.

    (Sakset fra Nardusbladet NR.2 - 1994 11.årgang. Originaltittel: "Hvorfor akkurat dette med dåpen?")


    Unggutten prekte dessuten uten deres tillatelse. Hvem hadde gitt ham lov til det? Han hadde trådt inn på deres enemerker og prekte nå i selve tempelet. Det var på høy tid de grep inn; og i samlet tropp kommer eldstebrødrene med yppersteprestene i spissen og spør: Med hva myndighet gjør du dette og hvem har gitt deg denne myndighet?

    Men se det ville han ikke fortelle dem, før de kunne svare ham på et åndelig spørsmål. Og det pinlige spørsmålet han stilte dem gjeldt et tema som opptok mange på den tiden: DÅPEN. «Johannes dåp, hvorfra var den?» Han ville vite om den var fra himmelen eller fra mennesker. Spørsmålet fikk dem til å tenke. Mens adrenalinet steg og irritasjonen og følelsen av å dumme seg ut tiltok følte de seg fanget. De vågde ikke ta stilling til den dåp profeten Johannes hadde forkynt og Jesus selv anerkjent. Derfor svarte de: Vi vet ikke!

    Lytt til det tidsaktuelle spørsmål som stilles deg i dag, enten du er en menighetsleder eller en alminnelig troende: Dåpen i Jesu Kristi Navn, er den fra Gud eller fra mennesker? Dåpen i de tre titler (Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd): Er den fra Gud eller mennesker? Tør du svare, eller kommer du liksom de som møtte Jesus den gang, mellom barken og veden?

    Det er bare én dåp som er fra Gud. Og den er tydelig beskrevet og gjentatte ganger praktisert i Bibelen. «Omvend dere og enhver av dere la seg døpe på Jesu Kristi Navn» (Apg 2,38). «Og han bød at de skulle døpes i Jesu Kristi navn» (Apg 10,48). «Da de hørte dette lot de seg døpe til den Herre Jesu Navn» (Apg 19,5).

    Bibelen lærer intet om barnebestenkelse med tre håndfull med vann. Ei heller om barnedåp med neddykkelse. Intet sted i Bibelen finner du en eneste som blir døpt i de tre titler: Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd. Jesus befalte, i Matteus 29,19, at dåpen skulle skje i navnet til Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd. Var så apostlene og de første kristne ulydige da, de uten unntak, døpte i Jesu Kristi navn? Tørr du svare på det? Eller vil du unndra deg slik som de eldste i Jerusalem og si: Jeg vet ikke!

    Det er blitt mer og mer vanlig og ikke å ha noen avgjort mening, og det regnes nærmest som uhøflig og nesevist i dag, å bringe spørsmålet om dåp på banen. Toleransens menneskelagde evangelium og økumenismens ånd avviser slike «stridsspørsmål» Men i lydighet mot Jesu befaling og Peters budskap på pinsedag og Bibelens budskap stiller vi deg spørsmålet om dåpen: Er du døpt på rett måte, etter omvendelse, ved full neddykking, i den Herre Jesu Kristi Navn? Hvis ikke, vil jeg hilse deg med ordene: «Hva bier du etter?» Stå opp og la deg døpe! Forlat den tåkete og bunnfalske treenighetslæren og la deg døpe i navnet til den ene Gud og deg eneste navnet som er gitt til frelse: Jesus Kristus. Denne lære, denne dåp og denne frelse ER FRA HIMMELEN!