logo

barnedåp,

  • Du skulle vel ikke være en av hans disipler du også?

    Peter fornekterJesus«Men Simon Peter sto og varmet seg. Da sa de til ham: Du skulle vel ikke være en av hans disipler du også?» (Joh 18,25).

     

    Artikkelen er sakset fra Nardusbladet (NR 4 - 1994 11. årgang)


    Spørsmålet kom meget ubeleilig for Peter. Overrumplet og lammet redsel svarte han: «Nei, det er jeg ikke.» Skammer du deg for ditt forhold til Jesus og hans disipler? Mange har det slik og lider i sin ånd over sin egen feighet og hykleri. Hvor velsignet det er at noen kan rope et høyt JA, på det spørsmålet. Pris skje Gud, jeg er en av hans disipler! Frimodig kan de svare hvor og i hvilken sammenheng spørsmålet enn blir stilt. Hvem som hører på og hva enn konsekvensene blir, spiller ingen rolle. De kan si av hjertet: «Jeg skammer meg ikke ved evangeliet.» Likesom Moses har de valgt: «... å lide ondt sammen med Guds folk enn å ha en kortvarig nytelse av synden. Han aktet Kristi vanære for en større rikdom enn skattene i Egypt, for han så fram til lønnen.» (Heb 11,25-26) Han forlot sin ærefulle stilling for å stå sammen med det foraktede Guds-folket, fordømt av alle.

    Jeg vil henvende meg til deg som ikke har denne frimodighet, og som ligger lavt i din bekjennelse. Egentlig er du en disippel og ønsker å stå sammen med de frimodige, men du våger ikke helt når det riktig stormer rundt sannheten. Og spørsmålet i teksten er ikke ukjent for deg. Du er blitt spurt av mange: «Er du en av dem – de fanatiske troende – de som tror på én Gud og døper i Jesu Kristi navn, og taler kirkesystemene midt imot?» Hvorfor antar de at du er en av dem? Kanskje av samme grunn som de antok at Peter var en av dem.

    Sett sammen med de andre disiplene

    v. 26: «... Så jeg deg ikke i hagen sammen med ham?» Folk følger med deg og ser dine bevegelser. De legger merke til hva du tiltrekkes av. Og hvorfor er du med i de møtene og lytter til den forkynnelsen, hvis du ikke hører hjemme der? Som trekkfuglene samles med sitt slag og sitter på tråden, sitter du side om side med dem du hevder og ikke å være en av.

    Språket

    «... Ditt mål røper deg» (Mat 26,73) Han sa nok ikke noe som av innhold kunne røpe ham. Holdt seg klokelig unna kompromiterende ting. Allikevel var der noe i måten å ordlegge seg på. «Det hjertet er fylt med flyter munnen over med.» Det du hører, når du er sammen med Jesus og hans disipler, preger din talemåte mer enn du aner. Kanskje bare det at du ikke sier: døpt i vann, men sier; døpt i Jesu Kristi navn er nok til å få dem til å stusse.

    Peter hadde forsvart Jesus

    v. 26. De hadde sett ham hugge øret av en av yppersteprestens tjenere som kom for å gripe Jesus i Getsemane. Du har også forsvart sannheten mot andres angrep. Det har blitt lagt merke til at du har tatt parti for de du hevder å stå utenom.

    Du må følge med.

    Peter var i yppersteprestens gård for å følge med i hvordan det gikk med Jesus. Han visste at han beveget seg inn på risikofylt område, rett i krigssonen. Sikkert prøvde han å oppføre seg som de andre, men de som fulgte kroppsspråket hans og ansiktsuttrykkene kunne se at han engasjerte seg og var bekymret. Øynene stirret mot døren der Jesus ville komme ut etter forhøret. I lyset fra kullilden kunne de se Peter når piskeslagene, knyttnevene og stokkeslagene traff Jesus, gjenspeiltes pinen i Peters ansikt. Og da hånsordene lød: «spå hvem det var som slo deg», var det som om spotten rammet Peter selv, der han satt så anonym. Er det slik med deg også? Du lider når urettferdigheten og forfølgelsen rammer de du hevder og ikke å ha noe med å gjøre. Du ser og hører hvordan sannheten hånes. Noe i deg ønsker så inderlig å stå fram og si: «Jeg er en av dem, jeg tror det samme!» Men så gjemmer du deg i stedet bort og gråter. I dragkampen om din sjel, vinner hykleriet. Du vet hvor du egentlig hører hjemme, og det underlige er at andre også vet det. Men du later som du er hjemme blant de religiøse fiender av evangeliet.

    STÅ FREM!

    Tiden er kommet for å stå frem. Bekjenn frimodig din tro på Jesus og evangeliets sannheter. Gjør felles sak med de disipler Jesus har i dag og kjemp for den tro som engang for alle ble overgitt til de hellige. Vær blant «de som følger Lammet hvor det går.» La ikke menneskefrykten holde deg i snare lengre, men løs deg fra båndene om din hals. Du er ikke under båndtvang og henvist til å ledes av andre menneskers meninger. Innta din frihet og frimodighet i Jesu Kristi Navn.

  • Luther og "Gjendøperne"

    21641384 1804357116245217 850166178 nDe fleste kristne tenker nok på reformasjonstiden som et lyst kapittel i kirkehistorien. Da blant annet Martin Luther brøt med den katolske kirke, og bragte sannheten om rettferdiggjørelse ved tro fram i lyset. Dette er i og for seg sant, men de fleste er kanskje uvitende om at samtidig med Luther levde sanne, gudfryktige kristne som ikke bare hadde grepet denne sannheten, men som også hadde fått åpenbart mange andre bibelske sannheter, som Luther og andre ikke ville anerkjenne.

    Artikkelen er sakset fra Nardus-bladet NR.1 - 1991 - 8.ÅRGANG


    Disse troeshelter og martyrer, døde for sin tro på det fulle evangeliet! Deres liv og vitnesbyrd, taler til oss ennå i dag. Det er blitt sagt at historien alltid gjentar seg uten at mennesket tar lærdom av det. Dette er sant, og kan også sies i kirkehistorisk og åndelig sammenheng. Like lite som verken Gud eller Satan har forandret seg opp gjennom tidene, like lite har de åndelige prinsipper og problemstillinger forandret seg.

    21875690 1804350342912561 169020603 oM.a.o. det som Jesus og apostlene opplevde, er like aktuelt i dag! Ble de forfulgt, vil deres etterfølgere også bli det. (se Joh. 15,20-21 og Tim 3,12) En annen side av samme sak er at de krefter som arrangerte forfølgelsen på Jesu tid, nemlig de religiøse, også var ansvarlige for de blodige og grusomme handlinger som gjendøperne ble utsatt for på reformasjonstiden. Selv om den verdslige statsmakt ofte tok del i dette, var dette kun på oppfordring av tidens religiøse! Staten ble altså benyttet som bøddel, mens de religiøse var selve drivkraften. Slik var det også på Jesu tid; de skriftlærde og fariseerne benyttet romerne som Jesu bøddel. Dette fremstilles billedlig i Johannes åpenbaring kapittel 17, der den store skjøge (den katolske kirke) rir på dyret (statsmakten), og er drukken av de helliges blod og av Jesu vitners blod, v.6.


    Når utregninger tyder på at den katolske mordermaskin har ca. 70 millioner martyrer på samvittigheten, trer sannheten i joh.åp.18,24, klart fram.

    Hvorfor ble det forfølgelse? Bibelen har svar på også dette: Joh.8,37-44 avslører mye av forfølgelsens ånd. Jesu sier her at jødene vil drepe ham fordi hans ord, sannheten, ikke finner rom i dem. Dette opplevde også gjendøperne: Joh.16,2-3 ble i sannhet oppfylt av mennesker som ikke kjente verken Faderen eller Sønnen.

    Hvilken rolle spiller så Luther i denne sammenhengen? For å kunne besvare dette spørsmålet, er det nødvendig å ha klart for seg et meget beklagelig særtrekk hos Luther, nemlig hans evne til først å erkjenne en sannhet, for siden å forandre mening totalt. En av hovedgrunnene til dette var muligens hans allianser med flere av Tysklands fyrster og ledende menn, skulle han forbli under deres beskyttelse var det ikke likegyldig hva han uttalte.

    Dessverre skifter Luther mening i forbindelse med flere åndelige spørsmål, blant annet når det gjelder dåpen. I begynnelsen av sitt virke uttaler han: «Kan vi ikke bevise at de små barna har sin egen tro, og tror selv, så er det min mening og mitt bestemte råd, at man før jo heller lar være å døpe små barn, siden vi ikke bør håne og vanære Gud ved slikt aperi og gjøglerspill!» Senere sier han at barna bør døpes selv om det ikke kan bevises at disse har en personlig tro!

     

    21769506 1804353896245539 1304271349 nOgså når det gjaldt trosfriheten slo Luther kontra, idet han i 1520 utga et skriv hvor han blant annet hevder at kjettere (vanlig betegnelse på gjendøpere) ikke burde overbevises med sverd, men ved bruk av åndelige våpen. Tidlig på 1530-tallet uttaler både Luther og hans nære medarbeider, Melanchton, at kjettere bør henrettes av øvrigheten! Konsekvensene ble mildt sagt alvorlige: Tusener av kristne ble, på de grusomste måter, torturert og henrettet for sin tro på det fulle evangeliet. Dette skjedde parallelt i Tyskland, Sveits, Østerrike og Nederland. De respektive lands reformatorer deltok aktivt i forfølgelsen av gjendøperne. Mange konkrete eksempler kunne her nevnes, men jeg skal begrense meg til å nevne Michael Sattler, som ble myrdet 21. mai 1527. Han fikk først tungen skåret av, deretter ble syv rødglødende jern kjørt inn i hans underliv og til sist ble han brent levende på et bål. Ellers ble det benyttet pisking, strekkbenk, brudd av albuer og skulderblad, knusing av fingre, vannkur (d.v.s. offeret ble pumpet full av vann så magen brast og øynene truet med å komme ut) det ble skåret store sår i ryggen som ble fylt med sprit og antent. Foruten bål, ble også halshugging og drukning også benyttet som henrettelsesmetode.

    Det er interessant å sammenligne Paulus og Luther: Paulus begynte som en forfølger av Guds menighet og avsluttet som martyr og apostel. Luther derimot, begynte som en Herrens budbærer og endte som en forfølger. Apg. 8,1 forteller at Paulus samtykte i mordet på Stefanus, likeledes samtykte Luther i massemord på gjendøpere. M.a.o. bekjempet han de som forkynte noe hans selv erkjente tidligere i livet, bl.a. dåpen. Melanchton uttalte da han en gang førte noen gjendøpere til henrettelsen, at disse var djevelsk forherdet, likesom fariseerne kalt Jesus for djevelbesatt. Hvordan kan dagens pinsevenner, som i Augustana forkastes som gjendøpere, (en trosbekjennelse som den Lutherske kirke den dag i dag, fastholder) inngå økumenisk samarbeid med slike krefter? Den Lutherske kirke, som er en revidert utgave av den katolske kirke og dermed en datter av den store skjøge (Joh.åp.17,5), bygger sin lære på en mann som i stor grad var en Guds fiende. Luther hevder også at de som ikke tok imot hans lære skulle dømmes til helvete (Lutherske Werke Wittenberg 2,44), noe som altså skulle inkludere dagens pinsevenner. I dagens økumeniske fellesmøter selges de sannheter som gjendøperne gav sitt liv for.

    Til slutt: I følge åp.18,4 har Gud noen av sine i Babylon, men om disse ikke adlyder ordren om å komme ut fra henne (skjøgen) vil de få del i hennes plager. Store deler av dagens kristenhet er på kollisjonskurs med den himmelske verden, i det det drives et utstrakt samarbeid med den store skjøge: Åp.19 forteller at Himmelen derimot roper et Halleluja når skjøgen får sin dom.

    Kilder:

    Fritjof Valton: Kristendommens verdenshistorie

    Aslak Kristiansen: Troeshelter