logo

salvelse,

  • Menigheten på Færøyene

    fotoVitnesbyrd angående menighetens år på Færøyene. Hallur Sørensen intervjuer Peter og Nelly Sørensen. Hallur er den yngste av deres tre sønner. Peter og Nelly er sentrale personer, siden de har vært med fra begynnelsen og inntil i dag.

    Vi ble begge to frelst i 1973. Vi var med i en pinsemenighet som kaltes ”Evangeliehuset”. Mange forkynnere kom hit,både fra Norge og andre land. Vi var selvfølgelig begeistret for alle forkynnere og de medfølgende ting, som vi ikke hadde hørt før. Tiden på 70-tallet var også preget av en viss vekkelse. Sangene var liflige og atmosfæren var i den tiden preget av mye sang, kor, klapping i henderne, bønnemøter og mange ble frelst og det var ikke så sjeldent, at mennesker ble helbredet for alvorlige sykdommer.

    Så kom Torkild Terkelsen. Første gang han kom hit var i November 1974. Nelly forteller: ”Jeg hadde i over et år hørt mange utenlandske og hjemmeforkynnere i Evangeliehuset. Men denne mannen hadde et helt annet budskap. Hans tone i evangeliet var av en helt annen karakter, og jeg må si: ”Aldri har noen talt som denne mannen”. Peter var ikke hjemme dengang. Han seilte ute, men ringte hjem for å høre rapporter fra denne evangelisten. Og mor sa i tlf:”Jeg har aldri vært på slike møter før.” Så kom far hjem og fikk være med på noen av møtene med Torkild. Mor og far ble grepet av dette budskapet og ville følge denne forkynnelsen og læren!

    Torkild fikk inndbydelse i mange år fremover i Evangeliehuset, men i 1983 kom det til et brudd. Far forteller:” Situasjonen var trykkende, fordi jeg hadde gjentakende ganger spurt, når Torkild kom igjen, men fikk aldri et tilfredstillende svar. Så en dag, så tok jeg telefonen og ringte til forstanderen, og fikk at vite, at Torkild ikke fikk lov å komme tilbake til Evangeliehuset. Det var elstebrødrene i Evangeliehuset enige om.

    Etter en tid, så innviterte jeg Torkild til å komme å besøke hjemmet vårt som en venn. Så kom søndag formiddag og vi tok med vår bibel og gikk på formiddagsmøte. Samtlige virkende eldstebrødre kom og tok Torkild i hånden, og ønsket ham velkommen på ferie. Elstebroderen Andrias Jacobsen kom og spurte Torkild, uten eldstebrødrenes samtykke, om han hadde et ord til dagens møte. Dette gjorde Torkild med stor frimodighet. Kl.14.00 på ettermiddagen da radioavisen kom, hørte vi at Evangeliehuset aveterte i radioen, uten Torkilds eller min vitenhet: ”ikveld kl.18.00 er det møte med forkynneren Torkild Terkelsen.” En særdeles salvelse var over ham og salen var sprengfull av mennesker som hadde hørt radioen.

    Etter hjemkomsten fra møtet, fortalte jeg om situationen i Evangeliehuset og elstebrødrenes enighet om Torkild. Dette ble så siste møtet i Evangeliehuset. Men våres vennskap har holdt til denne dag.

    Efter dette kom sannhet etter sannhet frem i Torkilds forkynnelse og det medførte, at vi kom sjeldnere og sjeldnere til møter i Evangeliehuset for til sist å si adjø for alltid. Men før jeg sa farvel, skrev jeg et brev til eldstebrødrene om hele situationen og bad dem om å lese brevet opp i menighetsforsamlingen. Dette ble vi nektetet, fordi vi ikke lengre gikk på møtene der.

    Siden reiste vi frem og tilbake til Norge og husmøtene startet og vi tilhørte nå Nardus.

    Det var en hård tid og mange strabasiøse veier og mange motbakker, men dette har vi aldri angret.

    Menighetens liv i Nardus har hatt mye godt og mye vondt. Mennesker kom mens andre forlot oss. Andre var for en lengre tid og atter andre for en kortere tid. I 1997 kom det til et brudd, hvor ledelsen vente Torkild ryggen og ville gjøre et åndeligt statskupp. Det reduserte menigheten, slik at halvdelen forlot oss. Årsaken var forkynnelsen om evig utvelgelse, som vi tror fullt og fast på. Men Gud var med oss og hjalp oss ut av trengslen og reiste nye mennesker opp. Siden da har menigheten i større grad hatt fred og menigheten har bare blevet sterkere gjennom de prøvelsene, som den har hatt. Gjennom de siste 6 år, er 7 mennesker blevet vunnet for evangeliiet og de 7 har kommet ut fra andre leirer og har hørt hyrdens røst: ”...:Kom ut ifra henne, mitt folk!” (apg 18,4) Og de er blitt døpt i Jesu Kristi Navn. I dag er vi en menighet med godt og vel 20 mennesker.

    Vi er glade for det som er skjedd og vi forventer ingen stor vekkelse, som er blitt profetert over de andre, men vi tror at Gud fortsatt har noen utvalgte på Færøerne, og til dem lyder vårt budskap.

    Hilsen fra Nelly og Peter.