logo

yppersteprest,

  • Du skulle vel ikke være en av hans disipler du også?

    Peter fornekterJesus«Men Simon Peter sto og varmet seg. Da sa de til ham: Du skulle vel ikke være en av hans disipler du også?» (Joh 18,25).

     

    Artikkelen er sakset fra Nardusbladet (NR 4 - 1994 11. årgang)


    Spørsmålet kom meget ubeleilig for Peter. Overrumplet og lammet redsel svarte han: «Nei, det er jeg ikke.» Skammer du deg for ditt forhold til Jesus og hans disipler? Mange har det slik og lider i sin ånd over sin egen feighet og hykleri. Hvor velsignet det er at noen kan rope et høyt JA, på det spørsmålet. Pris skje Gud, jeg er en av hans disipler! Frimodig kan de svare hvor og i hvilken sammenheng spørsmålet enn blir stilt. Hvem som hører på og hva enn konsekvensene blir, spiller ingen rolle. De kan si av hjertet: «Jeg skammer meg ikke ved evangeliet.» Likesom Moses har de valgt: «... å lide ondt sammen med Guds folk enn å ha en kortvarig nytelse av synden. Han aktet Kristi vanære for en større rikdom enn skattene i Egypt, for han så fram til lønnen.» (Heb 11,25-26) Han forlot sin ærefulle stilling for å stå sammen med det foraktede Guds-folket, fordømt av alle.

    Jeg vil henvende meg til deg som ikke har denne frimodighet, og som ligger lavt i din bekjennelse. Egentlig er du en disippel og ønsker å stå sammen med de frimodige, men du våger ikke helt når det riktig stormer rundt sannheten. Og spørsmålet i teksten er ikke ukjent for deg. Du er blitt spurt av mange: «Er du en av dem – de fanatiske troende – de som tror på én Gud og døper i Jesu Kristi navn, og taler kirkesystemene midt imot?» Hvorfor antar de at du er en av dem? Kanskje av samme grunn som de antok at Peter var en av dem.

    Sett sammen med de andre disiplene

    v. 26: «... Så jeg deg ikke i hagen sammen med ham?» Folk følger med deg og ser dine bevegelser. De legger merke til hva du tiltrekkes av. Og hvorfor er du med i de møtene og lytter til den forkynnelsen, hvis du ikke hører hjemme der? Som trekkfuglene samles med sitt slag og sitter på tråden, sitter du side om side med dem du hevder og ikke å være en av.

    Språket

    «... Ditt mål røper deg» (Mat 26,73) Han sa nok ikke noe som av innhold kunne røpe ham. Holdt seg klokelig unna kompromiterende ting. Allikevel var der noe i måten å ordlegge seg på. «Det hjertet er fylt med flyter munnen over med.» Det du hører, når du er sammen med Jesus og hans disipler, preger din talemåte mer enn du aner. Kanskje bare det at du ikke sier: døpt i vann, men sier; døpt i Jesu Kristi navn er nok til å få dem til å stusse.

    Peter hadde forsvart Jesus

    v. 26. De hadde sett ham hugge øret av en av yppersteprestens tjenere som kom for å gripe Jesus i Getsemane. Du har også forsvart sannheten mot andres angrep. Det har blitt lagt merke til at du har tatt parti for de du hevder å stå utenom.

    Du må følge med.

    Peter var i yppersteprestens gård for å følge med i hvordan det gikk med Jesus. Han visste at han beveget seg inn på risikofylt område, rett i krigssonen. Sikkert prøvde han å oppføre seg som de andre, men de som fulgte kroppsspråket hans og ansiktsuttrykkene kunne se at han engasjerte seg og var bekymret. Øynene stirret mot døren der Jesus ville komme ut etter forhøret. I lyset fra kullilden kunne de se Peter når piskeslagene, knyttnevene og stokkeslagene traff Jesus, gjenspeiltes pinen i Peters ansikt. Og da hånsordene lød: «spå hvem det var som slo deg», var det som om spotten rammet Peter selv, der han satt så anonym. Er det slik med deg også? Du lider når urettferdigheten og forfølgelsen rammer de du hevder og ikke å ha noe med å gjøre. Du ser og hører hvordan sannheten hånes. Noe i deg ønsker så inderlig å stå fram og si: «Jeg er en av dem, jeg tror det samme!» Men så gjemmer du deg i stedet bort og gråter. I dragkampen om din sjel, vinner hykleriet. Du vet hvor du egentlig hører hjemme, og det underlige er at andre også vet det. Men du later som du er hjemme blant de religiøse fiender av evangeliet.

    STÅ FREM!

    Tiden er kommet for å stå frem. Bekjenn frimodig din tro på Jesus og evangeliets sannheter. Gjør felles sak med de disipler Jesus har i dag og kjemp for den tro som engang for alle ble overgitt til de hellige. Vær blant «de som følger Lammet hvor det går.» La ikke menneskefrykten holde deg i snare lengre, men løs deg fra båndene om din hals. Du er ikke under båndtvang og henvist til å ledes av andre menneskers meninger. Innta din frihet og frimodighet i Jesu Kristi Navn.

  • Hvorfor ba Jesus til Faderen?

    JesusSkyerDer er tre måter dette forklares på:

    1. Treenighetssynet: Jesus, som den 2.person i guddommen ba til 1. person. Dette betyr da at en person i treenigheten kan be til en annen person.

    2. De fleste enhetstroende, UPC(United Pentecostal Church) o.l. vil si at det var Jesu menneskelige natur i ham som ba til hans guddommelige natur.
    Dette innebærer at ved inkarnasjonen ble der skapt en person med to naturer. Den ene helt ut menneskelig og den andre helt ut guddommelig. Og at den menneskelige natur anmodet den guddommelige natur om hjelp.

    3. Jesus ba ikke til en annen person eller en annen natur, innom seg, men han ba for den falne og hjelpesløse menenskehet. Han ba og utfylte rollen som vår yppersteprest.


    Se ang. nr.1:Bibelen lærer klart at Gud er numerisk ÉN. Se disse skriftstedene:
    -         5. mos 6.4, 32.39
    -         Esek. 43.10, 44.8,
    -         Sak.14.8,
    -         Mal.2.10,
    -         Joh.1.1 og 14,
    -         Mark.12.29,32,
    -         Rom.9.5, 1.
    -         Tim.2.5, 3.16,
    -         Jak.2.19,
    -         1. Joh.5.20.

    Det ville i lys av disse Skriftsteder være utenkelig at En Gud, kalt Jesus, skulle be til en annen Gud, kalt Faderen.Dessuten sier den Athanasianske treenighetslæren at de tre personene er like i makt og verdighet.Men hvordan kunne Jesus være likeverdig med Faderen hvis han måtte be til ham? Det ville heller vise at han var underlegen Faderen. "Uten all motsigelse er det den ringere som velsignes av den høyere" (Heb.7.7).Og hvorfor ba Jesus bare til Faderen og ikke til DHÅ?Hvorfor sier Jesus i Joh.16.26: «...hvorfor ber han ikke lenger etter den dagen?»

     

    Ang.Nr.2: Er det slik at Jesu menneskelige natur ber til hans guddommelige natur?1.Kor.1.13 - Har Kristus 2 naturer? Kan 2 naturer be? Må en ikke være en person for å be? Maria fødte jo heller ikke en "natur", men en "person".Selve tanken at Jesus behøvde å be for seg selv åpner for tanken at ellers kunne han ha gjort feil og evt. syndet. At han hadde karakterbrist han ikke mestret selv.Se Joh.8.46 "Hvem av eder kan overbevise mig om synd?" og Jak.1.13. "Ingen si når han fristes: Jeg fristes av Gud. For Gud fristes ikke av det onde, og selv frister han ingen."Jesus ba altså ikke for seg selv. Han visste ikke av synd og kunne heller ikke fristes.

     

    Ang.Nr.3:Jesus oppfylte rollen som yppersteprest og forbeder.Es.59.16-17. "han så at ingen trådte frem, og han undret sig over at det ingen var som førte hans sak. Da hjalp hans arm ham, og hans rettferdighet støttet ham,og han iklædde sig rettferdighet som en brynje, og frelsens hjelm satte han på sitt hode, og han klædde sig i hevnens klær og svøpte sig i nidkjærhet som i en kappe."Der fantes ingen forbeder.Es.63.3 og 53.12, Luk.22.32 og 2. Kor.5.19= Gud står ikke på utsiden av Kristus, men tok del i lidelsene. Slik Daniel i kp.9.5,6,8 og 9 gjorde seg til en del av Guds folks synd enda han selv ikke hadde syndet.

    Jesus kunne ikke hatt en egen vilje på utsiden av Faderen: Joh.6.38, 5.30, 5.19-, 14.10-11. Salme 40.8.Læren om de to viljene i Jesus kom fra kirkemøtet i Konstantinopel i år 668 gjennom pave Agatho. som hevdet at viljen er en del av din natur, og siden Jesus hadde to naturer må han hatt to viljesliv.Jesus bar våre plager og piner - Es.53.1-4...han bar det for oss.Rom.8.26-27-"Men i like måte kommer også Ånden vår skrøpelighet til hjelp; for vi vet ikke hvad vi skal bede om, slik som vi trenger det; men Ånden selv går i forbønn for oss med usigelige sukk, og han som ransaker hjertene, vet hvad Åndens attrå er; for efter Guds vilje går han i forbønn for de hellige."Hvem er det Ånden ber til her? Er det til Faderen eller ber han til en annen "person" i seg selv? Nei - Ånden ber på vegne av oss. Slik er Jesu tjeneste idag beskrevet i 1. Tim 2.5. "For det er én Gud og én mellemmann imellem Gud og mennesker, mennesket Kristus Jesus,"