logo

Oggetun,

  • Ett godt og spesielt stevne

    Tor-SteffenHanneStevner vi har i menigheten Nardus ser jeg på som en gave fra himmelen. De betyr mye for meg og for oss alle! Sommerstevnet 2015 var for meg ett godt og spesielt stevne. Det var et stevne som viste meg verdien i det å være i en slik stor familie som vi er! Det var et stevne som viste meg hvor utrolig privilegerte vi er som har dette stabile «hjemmet» Oggetun! Vi er en gjeng av brødre og søstre, unge og gamle, som kommer sammen for å gi å ta, hjelpe, å bli hjulpet, oppmuntre å formane, irettesette å rettlede. Og slik som Steffen Fevik også har skrevet så er det nettopp dette vi kan trenge hver og en av oss for å lappe sammen skuta som vi seiler med, og å gjøre den klar for nytt seilas i det store hav. Jeg har personlig kjent at formaning og irettesettelse kan være til like stor hjelp som oppmuntring! Før var jeg ikke så god til å ta imot irettesettelse, men Herren har gitt meg en ydmykhet som jeg setter stor pris på, og det å lytte kan være vell så viktig som det å tale! Alt har sin tid! Det handler egentlig litt om å ta det til seg på riktig måte, og å se at den bror/søster som talen kommer fra, taler dette i kjærlighet og som en rettledning i livet med Jesus.

    Jeg takker alltid Jesus for at han har satt stødige og stabile forkynnere og eldstebrødre ibland oss, dette betyr så mye for mange av oss. Og som vi synger, «De kommer fra stormfullt hav, de kommer fra tornfull vei, de kommer fra berg de kommer fra dal, de kommer o`gud til deg» (fra sangboken Seierstoner) Vi kommer fra forskjellige prøvelser, oppturer og nedturer hver og en av oss, men vi ønsker alle komme til Han! Og jeg tror nettopp dette med stevnene som vi har sammen viser oss en stødighet i det urolige hav som vi seiler på. Vi kommer sammen til noe trygt og stabilt, og man blir glad for å være en del av dette fellesskapet som har den samme bibelske tro.

    Vi har nå to barn sammen min kone Hanne og jeg. Vi har blitt en liten familie! Dette føles bra, men også prøvsomt! Jeg ser nå flere ting jeg ikke klarte å se tidligere og som jeg tror Jesus viser meg, dette er svært interessant. Noe som talte alvorlig til Hanne og meg under sommerstevnet i år, var at vi ikke skal finne oss i å sløve hen i forholdet til Jesus. Selv om vi har to barn og jobb og ta oss av, er ikke dette unnskyldning for at vi ikke kan bruke tid sammen med Herren! Dette handler mye om prioritering, og om hva som blir oss gitt når vi søker Ham. Men vi har begge stor tro på at om vi gir litt og litt, så blir det mye ut av det etter en tid!

    Vi står i en situasjon der vi skal bygge et hjem nå, til oss selv og våre barn. Og vi ønsker ikke bare å være oss fire, vi ønsker også å ha Herren inn i dette hjemmet vårt! Vi kjenner at om vi tar til oss litt av Herrens ord hver dag, hører på tale cd/leser bibelen, da vil dette gjøre store underverker i våre liv! Vår jobb er å pløye åkeren vår så ordet kan lande i god jord, så det kan spire frem frukt og vekster slik Herren Jesus ønsker. Dette kan vi jo også si om menigheten, stevnene og om Oggetun leirsted, dette er vårt hjem dere! La oss alle sammen være i bønn til Herren om at han skal være med i dette verk vi bygger sammen. Vi klarer ikke alt på engang! Men en stein om gangen vil gjøre store underverker over en tid. Og la oss alle jobbe med å holde god jord over menigheten slik at det som blir sådd bærer frukt. (Mat.13,4)

    Jeg ønsker Herren må gi oss alle styrken og troen på å ta opp vårt kors daglig og å se på han som er troens opphavsmann og fullender. Husk at det var på grunn av den «gleden» som var lagt foran Han at Han utholdt korset og ikke aktet på skammen. (Heb.12,2) Jeg ønsker dere alle mine brødre og søstre ett rikt liv i Herren, og takker Herren for hver og en av dere. På gjensyn! :)

    Mvh. Tor Steffen Berg Andresen

     

     

  • Intervju med Kristen Johansen

    GetAttachmentKristen er 59 år. Han er gift med sin vakre kone, Gunda. Hun har røtter i Sandnes. Noen av hennes familie bor der den dag i dag. De har 3 barn sammen. Høgni, som er 36 år. Tóra, som er 32 og Arnleyg som er 27.

    Kristen hadde en vanskelig oppvekst. Kom på barnehjem som liten gutt. Han frekventerte mellom barnehjem, pleiehjem og sitt barndomshjem. Han forteller at han visste ikke hva et stabilt hjem var, før han traff Gunda. Han fikk gode svigerforeldre. De traff hverandre når han var 17, og hun var 14. De har holdt sammen siden.

    Kristen var en mann som hadde interesse for handball. Som 16 åring spilte han i første divisjon, noe han holdt på med i 23 år. Han var også målmannsrepresentant for landslaget i ca. 20 år. Dette livet førte med seg mye drikking og festing. Men så i 1994, den 11.jan, kom en forandring i livet. Kristen ble født på ny. Det skjedde ikke på et møte, eller bøyd over en seng. Men i det stille og skjulte, om bord i et fly på vei til Danmark. Han skulle dit for å jobbe. Kristen hadde tilfeldigvis en bibel med, og den begynte han å lese i.

    Når han kom hjem igjen, begynte han å gå i en pinsemenighet i Vestmanna, som kalles: Saron. Der hadde han sin daglige gang til 2007.

    Kristen forteller…

    I 2008 ble jeg operert i skulderen og var sykemeldt i mange uker. I den perioden kom Arnleyg med mange opptak fra møtene. Hallur hadde en cd tjeneste og det ble gjort opptak fra møtene. Dem fikk jeg altså lytte til. Arnleyg var blitt frelst bare noen måneder før, og hun bidro til at jeg fikk åndelig mat gjennom forkynnelsen på opptakene. Det var forkynnelsen som bidro til at jeg begynte å tenke på livet mitt. Jeg var blitt åndelig sløv, men nå ble det vekket noe i meg på nytt. Høsten 2008 var Torkild Terkelsen på Færøyene, og jeg og Gunda ble med på møte. Dette var vårt første møte i Nardus. Jeg fikk være vitne til møter, jeg aldri hadde opplevd før. Disse møtene ga meg og min kone mat for ånd, sjel og legeme.

    I februar 2010 fikk jeg mulighet, sammen med Herborg, Knut og Hallur, til å reise sammen med Torkild til Afrika. Her fikk vi se og oppleve Guds arbeid og virke ut i fra en apostolisk tjeneste. I stor kontrast til alt det jeg tidligere forbandt med misjon. Det var en opplevelse uten like. Det ble også forkynt om dåpen i Jesu navn, og jeg ble overbevist. Daniel fikk døpe en hvit mann blant 27 sorte mennesker.

    Jeg har også fått være med på mange stevner på Oggetun. Som har bidratt til at jeg har kunnet ta flere skritt på troens vei. Jeg har også fått muligheten til å innlede møter, selv om dette har ført med seg noe nervøsitet. Men alt til Guds ære! Jeg er takknemlig for hytta som vi har fått satt opp på Oggetun. Den er vi takknemlige for.

    Hvordan opplever du menigheten?

    Jeg opplever at læren er ifra Gud. Og at denne menigheten er bygd med Guds materialer, derfor kan ikke Satan få makt over den. Jeg og min familie er godt og trygt forankret til Jesu legeme, som er hans menighet. Vekkelses møter og bibeltimer gjør min ånd og sjel godt, og det er et Amen i mitt hjerte. Jeg får også mulighet at vitne hver gang jeg er på møte. I mange menigheter gis det ikke anledning til frie vitnesbyrd. Nardus er mitt åndelige hjem.

    Er det et vers, som du vil dele med de andre?

    “Ja, i Jeremias 9.4-6 er et meget viktig og tankevekkende vers, og som alle må ta på alvor. Verset taler om ikke å bli veiet og funnet for lett. Les det kjære venner!

    Hilsen fra Kristen.