logo

barna

  • 20638500 10154537560626152 7160146282726270463 nJeg sitter her og gleder meg i Herren, for at Han er tålmodig og overbærende med oss, at han stadig tar oss opp på dreieskiva, og former og danner oss. Jeg er så glad for at Herren lærer meg sakte men sikkert, sine sannheter og sine planer, som er med på å gjøre meg rotfesta og trygg.

    At jeg er vokst opp i Nardus, fyller meg med takknemlighet, fordi det har gitt meg så masse. Det har gjort at jeg har kunnet vokse i nåde og kjennskap til Herren. Det har gitt meg kjærlighet til ordet, og lyst til å lete etter de skattene som ligger skjult der. Disse dyrebare sannhetene om den ene Gud, dåp i Jesus Navn og evig sikkerhet, for å nevne noen, har blitt en fast grunnvoll å bygge videre på. Disse sannhetene gir meg en større forståelse og glede når jeg leser resten av Guds ord.

    Men nå vil jeg fortelle litt om noe som ble godt for meg.

    For ei stund tilbake satt jeg og bekymret meg litt for framtiden til mine barn. For hva de kommer til å møte i livet, hvilke vanskeligheter de må gjennom. Jeg tenker på alt hva de påvirkes av gjennom skole og tv. Har vi en god nok motvekt? Man kjenner seg ganske maktesløs, som foreldre. Og det er lett å miste motet. De har så mye å lære. Om de bare kunne lånt min ballast. Visst alt det jeg allerede vet om Gud, lånt av mine erfaringer med Gud. Da ville de vært bedre rusta tenkte jeg. Men det er så begrensa det jeg klarer å dele med dem. Og man føler det så lett blir oppslukt av alt det andre som skjer i livet.

    I min tilkortkommenhet minner Gud meg på hvordan vi er skapt. Vi er stadig i vekst. Og Han deler ut stykkevis (1 kor 13).

    Vi vet at vi ikke kan lære barna våre alt på en gang. Men vi må ta hensyn til alder, modenhet og hva de har opplevd. Derfor går man på skole i mange år. Det tar tid å lære. Alt må deles ut i porsjoner. Barna må prøve, må feile, må falle, for å erfare og lære av det. De må også være mottakelige. Så det handler om tid, muligheter og timing. Litt etter litt gir Gud oss nåde til og både lære dem og lede dem. Vi kan så og vanne, men det er Gud som gir vekst.

    Og slik er det med oss også. Vi får det i små porsjoner, slik at det kan bli til nytte for oss. Takk og lov!

    Når Gud skal gi oss et bilde av hvem Han er så bruker Han tid på det. Han er den som vet best, Han vet hvilke erfaringer du må gjennom for at du skal få de rette brikkene. Ikke minst, så vet Han hvem du er, så Han vet hvordan du forstår det best.

    Noen ganger blir vi sinte og skuffa når Gud ikke svarer på vår bønn eller på våre spørsmål. Og det gjør meg vondt å se hvordan mennesker nærmest gir opp, trekker seg unna, og tviler fordi de ikke har fått se det de selv mener de burde se. Fordi de mener Gud kommer for seint. Fordi hvis alt er mulig for Gud så burde Gud ha fiksa dette problemet på null komma niks. Men vi kan ikke diktere Gud. Og noen ganger kunne jeg ønske at jeg kunne be vekk problemene til folk. Satan sitt mål er å ødelegge for oss, men Gud er mektig til å utnytte det Satan tenkte til det onde, til å snu det til det onde.

    Husker du hva Josef sa til brødrene sine, som hadde solgt han til Egypt? "Ikke vær redde, Gud sendte meg i forveien for dere, sa han når han avslørte hvem han var. Så jeg skulle bli til redning for dere og for mange flere. Dere tenkte det til det onde, men Gud tenkte det til det gode." fantastisk innstilling. Og vi som ser hele historien ser jo at det var sant. Josef hadde lært noe viktig.

    En forståelse i sammenheng med en erfaring er mer dyrebar og til nytte, enn en teori.

    Du kan ikke forklare for en baby som er redd, hvorfor den ikke trenger å være redd, men du kan holde den inntil deg og trøste den. Slik er det med Gud også. Han har oversikten og vet hvorfor ting skjer. Han har full kontroll, og vet hvordan "alle ting skal virke sammen til det gode for den som elsker Ham"(rom 8,28) men noen ganger er trøst og Hans nærvær alt vi er mottakelig for.

    Det fulle bildet av Gud får vi nok aldri her på jorda. Men jeg takker Gud for at Han lar oss forstå litt etter litt. At han ikke gir oss hele svaret på en gang.

    Noen ganger ber vi Gud ta vekk prøvelsene, vanskelighetene, plagene, problemene, fordi vi tenker at det er den rette løsningen. Fordi vi tenker at det er den beste løsningen. Men hva med å snu litt på det. Begynn å takke for det Gud har tenkt å få ut av det. Takke for at du blir utfordret, for at du får en mulighet til å øve deg i tro, en mulighet til å øve deg i tålmodighet, en mulighet til å øve deg i kjærlighet. Noen ganger må Gud tillate at bakgrunnen er svart for å vise frem det som er edelt.

    Takk for de menneskene som Gud har satt i din vei. Gud virker gjennom disse menneskene for å virke ting sammen til det gode for deg. Noen er satt der for at du skal føle deg elsket, noen er satt der for å teste din tålmodighet, noen er satt der for at du skal lære å elske dine fiender, noen for at du skal få lov å gjengjelde det onde med det gode, noen for å drive deg inn i bønn, noen for å åpne ditt hjerte for Herren. Og sånn kan du fortsette. Tenk litt på det.

    Og kanskje bruker Han deg også til å virke fram det gode i andres liv. Det gjør i hvert fall meg ydmyk og takknemlig, å få lov til å være en del av Hans plan på denne måten.

    Det å takke Gud under alle forhold og for alle ting, lærer meg å stole på Gud på en helt ny måte. Vi kan takke for det vonde så vel som det gode. Jeg kan legge barna mine i Guds hender og vite at Han har kontrollen, at Han er mektig til å bevare dem, og komme til der jeg ikke strekker til. Jeg kan legge mine plager og mine bekymringer i hans hender og vite at Han er mektig til å få noe godt ut av det. Jeg kan glede meg på forhånd. Vise Gud at jeg har tillit til Han. Tenk på disse tre som ble sendt i ildovnen. De sa til Nebukadnesar at Gud er mektig til å frelse oss fra ildovnen, men om han velger å ikke gjøre det, så vil vi allikevel ikke tilbe ditt Gudebilde. Halleluja, for en tro! La oss ikke begrense Gud, selv om våre omstendigheter ser dårlige ut.

    Jeg er så glad for at jeg har en mektig Gud som ikke er svak slik som jeg, som ikke er trøtt og sliten som jeg, som ikke kommer til kort og som ikke mister oversikten. Men en Gud som ikke slumrer og ikke sover, en som har all makt i himmel og på jord, en som skaper med sitt ord, og byder så står det der, en Gud som selv gikk i døden for å frelse oss, en Gud som holder det Han lover, og som er med oss hver dag.

    "I tillit og stillhet skal deres styrke være" (Jes 30,15)

    Begynn i dag du også, å stole på at Herren ser din sak, at Han har en plan. Takk for de barna du har, og for at Gud gav akkurat deg de barna. Begynn å takke for de menneskene som irriterer deg. Takke Gud for at han har skapt deg sånn som du er, og at Han ser mulighetene i deg.

    Se på vanskelighetene som muligheter til å vandre i tro. Og vit at alt virker sammen til det gode for den som elsker Herren. Derfor kan du også takke under alle forhold. Tar du utfordringen?

    "Vi vandrer i tro, ikke i beskuelse"

    Hjertelig hilsen Christina Haglund