logo

jesus,

  • All ære til Jesus!

    10514218 1069755573038712 2511938907617819894 o copyHvem er Gud, om ikke en hverdags-Gud? Nettopp en slik hverdagshistorie, er det jeg vil dele med dere, mine søsken i Herren, kjente og ukjente, også dere som ikke kjenner Jesus.

    Når jeg tenker på de siste dagers hendelser, så brer det seg et smil over mine lepper. Jeg fikk akkurat muligheten til å bøye kne og virkelig takke Ham for hva han har gjort for meg de siste dagene. Og nå venter du sikkert på en helt utrolig historie, og DET skal du få. I hvert fall så er det, det, for meg. Hvor skal jeg begynne? Om jeg får det fram slik jeg føler det, gjenstår å se.

    Det hører med til historien at jeg har gått uten arbeid i ca. to mnd. Dvs. – levd på «krita». Jeg skal ikke trøtte dere med detaljer, men det har seg sånn at jeg,dajeg jobba, ogfram til jeg ble arbeidsledig, tok en studie ved siden av arbeidet. Dette går jo selvsagt ikke sammen med arbeidsledighetstrygd(dagpenger), fikk jeg beskjed om. I vedtaket fra Nav stod det at studiet måtte avsluttes, dersom jeg skulle få noen penger. Det begynte jo å nærme seg studieslutt, så det var jo for galt å slutte. Så jeg fortsatte, fikk ut et forskudd på feriepenger, slik at jeg hadde til det jeg trengte(og litt til – har ikke lidd noen nød). Uten å bli for personlig så kan jeg fortelle dere at jeg har utfordringer når det kommer til depresjon, angst og de tingene som hører med i den familien. Og de av dere som er over 20-år(og noen under), vet at arbeidsledighet og depresjon IKKE går hånd i hånd. Så alt ble bare verre. Ja, jeg hadde tatt et riktig valg om og ikke å slutte skolen – men, hadde jeg det? Tvilen begynte å gnage, og depresjonen bare økte. «Nå må jeg begynne å lese; ellers går det adundas med eksamenen», som jeg skulle ha onsdag, 27. mai. Og slik pågikk det i lang tid. Helt til lesetida ble spist opp av fortvilelse og gremmelse. Jeg gav opp eksamenen i god tid før lesetida var brukt opp.

    Mandag 18. mai, bestemte jeg meg for at jeg skulle bruke én dag i båten. Jeg har en gammel Skorgenes 27 fot tre snekke, som jeg prakka på meg selv. Uansett, båten trengte en ny dynamo. Jeg hadde allerede fått tak i en «ny», som selgeren sa var «lite brukt». Henta først dynamoen, deretter ut på Biltema for å kjøpe masse rart som jeg trengte. Tilbake igjen, og ned til hamna der båten ligger. Gikk løs på oppgaven med friskt mot. Fikk montert dynamoen slik jeg mente var riktig, som også stemte med majoriteten av båt-forumene, jeg hadde lest på. Fyrte opp skuta, ingen ting skjedde. Det ville ikke virke. Prøvde mye rart. Med sammenbitte tenner og nederlagsfølelse gikk jeg derfra. Henta meg raskt inn igjen. Jeg får vel bruke én dag til da, på båten, tenkte jeg. Med en «hot line» til min bror(som er mekaniker og båt-eier), holdt jeg på hele neste dag. Jeg tror vi prøvde alt(vi gjorde ikke det). Fortsatt ingenting. Denne dagen gikk jeg derfra med banneord på tunga(så ærlig drister jeg meg til å være), og en giftig følelse av at alt raser sammen. Har ikke jobb, får ikke lest til eksamen, og så får jeg ikke fiksa den forbaska båten heller! Jeg gikk rett i kjelleren og der ble jeg. Du forstår at dette handler ikke om båten, men om dråpen som gjør at begeret renner over. Alt blir svart. Du ser ingen løsning. De av dere som har erfaringer med depresjon, vet at det handler ikke om bare å være lei seg, det er noe mer. Depresjon kan få en vellykket mann eller kvinne til å ville avslutte livet. Ikke fordi de ønsker å dø, men fordi de ikke orker åleve. Og når du da, som meg, i tillegg har en del grunnleggende ting som ikke fungerer i livet, ja, da lever man farlig. Jeg skjønner nå at denne artikkelen blir lang, kanskje altfor lang. Fortsett og les, jeg ønsker å dele dette med deg. Slik at du kan bli styrket i din tro – du trenger det!

    Jeg bruker noen dager til å se i veggen og gruble og tenke på alt mellom himmel og jord. Fortrinnsvis, alt som er galt mellom himmel og jord. La meg korte ned historien med å si at alt var svart. Jeg er ikke fremmed for denne tilstanden. Jeg har kjent den, mange ganger tidligere. Jeg har undret meg over at jeg, når jeg har vært i denne tilstanden, ikke klarer å se meg selv fra et annet perspektiv. Jeg har til dags dato ikke klart det. Går det an å være kristen og deprimert? Ja, det går an. Depresjonen fortoner seg skremmende likt hos forskjellige mennesker. Hos mange så handler følelsen av håpløshet om en ubalanse i hjernen. De som kan noe om dette, vet hva jeg snakker om. Her er et viktig poeng som jeg vil fram til: Er det galt for en kristen å gå til psykolog? Ofte får vi høre at det er et tegn på at troen din er svak, eller at det blir som å gå til «verden» for å få hjelp. De om det. Hva gjør du dersom ved et uhell brekker beinet, du drar til sykehuset. Fordi du vet at de gipser beinet på en rett måte, slik at beinet kan bli legt. Og slik kunne vi fortsatt. Det er mange som går rundt og fordømmer seg selv fordi de må gå til samtale hos en psykolog eller en psykiatrisk sykepleier. Eller fordi de må bruke antidepressive medisiner for å få livet til å fungere. Vet du hva som gjør alt så ufattelig mye verre; det at du føler den enorme selvfordømmelsen. For å si det med kjent terminlogi: selvfordømmelsen, bruker Satan for alt det er verdt. Se på deg! du får det ikke til, verken som menneske eller som kristen! Du er ingenting osv.! Slike følelser har de som ikke er kristne også, det er ikke det jeg prøver å si. Men ikke åndeliggjørdet i alt for stor grad! Jesus ser ikke bare til den delen av oss som er ånd, han ser også til vårt legeme og vår sjel.

    Huff! jeg snakker meg helt vekk… Spol tilbake en halv side. Satt å så i veggen, der var vi. Når det har gått noen dager, så kommer jeg meg igjen. Jeg kjenner på meg selv at jeg begynner å bli redd for å sette i gang med ting, i frykt for skuffelsen. Skal jeg gå ned i båten og fortsette med jobben, eller skal jeg lese til eksamen, slik jeg strengt talt burde. Jeg holder meg tilbake. Prøver å tenke rasjonelt. Og det er mye lettere når ikke hodet kommer i veien. Hva er viktigst? Hva er viktigere enn jobb og skole? Jo, mitt liv med Jesus. Sånn er det med meg – dersom ikke mitt åndelige liv fungerer, så fungerer heller ikke de andre tingene i livet.

    Det var nå blitt pinsehelg. Og jeg tror det var lørdagen(23.mai). Min søster spør meg om vi ikke skulle hatt et møte på mandag. Mandagen er jo som kjent, 2. pinsedag, og en fridag for mange. Jeg må være så ærlig å si at jeg kjente et lite stikk inni meg, når spørsmålet kom. I noen sekunder tenkte jeg: nei, det vil jeg ikke fordi og fordi og fordi. Men jeg sa likevelja. Dette fordi jeg har lært kroppen og kjenne, og vet at det er IKKE min ånd som sier nei, men mitt kjødelige legeme og sjel. Tanken om møte får lov til å vokse i meg, og jeg kjenner en ro og en iver før møtet. Vi var fem voksne, tre barn, og et spedbarn til stede. Det var så herlig! Herren lot meg få lov til å glemme mine problemer, og lot meg få lov til å ha full konsentrasjon om han. Det var et godt møte, og jeg kjente meg fri i Ånden. Jeg kjente at jeg kunne få lov til å lovsynge Gud. I lovsangen, så får vi lov til å glemme oss selv. Det er ikke oss, eller våre problemer, det dreier seg om, men det er Jesus som skal æres og lovprises. Møtet ble slutt, alle gikk hver til sitt.

    Jeg gikk hjem med et sterkt ønske om å bevare det som jeg fikk på møtet. Mandagen ble til tirsdag, og onsdagen med eksamen nærmet seg fort. Jeg rekker fortsatt å få tak i en sykemelding, slik at jeg slipper å komme ned til skolen(bare for å levere inn ett stryk), tenkte jeg. Vel, jeg velger likevel å gå i båten, og fortsette med problemet. Hadde fått noen tips fra selger, som jeg skulle prøve. Jeg holdt på å gi opp, igjen. Rett før jeg skulle skru av dynamoen, for å levere den til selger, så prøvde jeg en siste ting. Den virket! Jeg fikk så vidt målt på voltmeteret, at den ladet, før jeg måtte fly på et foreldremøte på skolen til min sønn. Hæ, hva var det som skjedde? Noe gikk min vei. Ha i bakhodet, at jeg hadde holdt på med dette i over en uke. Ikke én uke i båten, men én uke hvor hodet og tankene var i båten. Hva var dette, var det et bønnesvar? Jeg hadde jo sendt opp en bønn, eller to om hjelp. Jeg gledet meg. Takk Gud! Dette trengte jeg virkelig!

    Senere på dagen får jeg en SMS av min bror, om at jeg burde prøve å skrive det jeg kunne på kommende eksamen. Med energi og selvtillit fra den friske seieren, går jeg i gang med lesingen. Klokka var da: 16:00, tirsdags ettermiddag. Det er snakk om et pensum på ca. 1000 sider, så å begynne å lese pensum var dødfødt. Jeg begynte å skrive memoreringsnotater fra de emnene jeg trodde vi kom til å få. En veldig nyttig teknikk hvor du memorerer inn stikkord fra pensum på fysiske steder. Jeg trenger å memorere ca. 3-4 ganger før det sitter. Når det sitter, så trenger du ikke huske hva du skulle huske. Du husker bare de «stedene» du har lagt det. Jeg leser på 2-3 emner eller temaer. Den siste, bare skummet jeg over. På eksamenen får vi fire oppgaver, hvor vi skal velge tre. Det er akkurat de tre emnene jeg hadde lest til. Jeg skumleste oppgavene, og fant ut at jeg kunne skrive veldig mye to av oppgavene, mens den siste visste jeg ville bli noe tynn. Jeg satt og priste Herren mens jeg skreiv. Ofte, gjennom hele eksamenen, så måtte jeg takke Jesus. Jeg fortjener ikke dette, jeg fortjener ikke dette, sa jeg gang på gang til meg selv. Og jeg ble fylt med en slik takknemmelighet. Det var ikke mitt verk, det var Hans. Jeg ble minnet på en beretning fra Bibelen, da Moses hadde ført Israelsfolket ut av Egypt, og Farao angret at han hadde latt folket dra, så han dro etter dem med hele sin krigshær. Da folket så det, ble det meget redde, og ønsket seg tilbake til der de hadde vært tidligere – som slaver for Farao. Da står det i 2. mosebok kapittel 14 vers 13 og 14:

    Moses sa til folket:«Frykt ikke! Dere skal bare stille dere opp og se Herrens frelse, som Han skal fullbyrde for dere i dag. For slik dere ser egypterne i dag, skal dere aldri i evighet se dem igjen. Herren skal stride for dere, og dere skal være stille»

    Etter eksamen, samme dag, så ordnet det seg med jobb. Jeg sier ikke at jeg fikk noe fast, men det ordnet seg slik at jeg kunne gå inn i et 2 mnd. vikariat i 90 prosent stilling, som nattevakt den barnevernsinstitusjonen jeg har jobbet tidligere. Jeg ble også oppfordret til å sende en cv og en jobbsøknad til et kommunalt bofellesskap, hvor de trengte ekstrahjelp. Hva?To jobber på en dag! Det fine med det hele, er at Jesus lot meg få se HVORFOR. Jeg kan ikke hjelpe meg selv, mine tanker går til historien om Job. Du kjenner kanskje den. Satan får tillatelse fra Gud til å plage Job. Job mister alt, men sier ikke Gud farvel i sitt hjerte av den grunn. Herren fridde han til sist ut av sine plager, og han fikk tilbake alt han hadde mistet og mere til. Så hva var grunnen til min seier? Det var, uten fnugg av tvil, at Jesus fikk lov å komme først. Jeg kasta mine problemer og vanskeligheter på han, og sprangpå møte. Så gav han meg noen fine gaver tilbake. Herren er virkelig god mot oss! Jeg skal slutte nå, fordi det blir for mange ord. Er så mine problemer over? Så langt ifra! Jeg vet hva jeg vil, jeg vil være med å virke i menigheten jeg er vokst opp i – Nardus-Menigheten. Her oppe på Sunnmøre,er vi en liten flokk, på noen få familier, men vi har alle muligheter, for Jesus er med oss!

    Søk Herren mens Han er å finne, kall på Ham den stund Han er nær! (Jesaja 55,6)

    Søk først Guds rike og Hans rettferdighet! Så skal alt dette bli gitt dere i tillegg.(Matteus Evangelium 6,33)

    Amen! Gud må velsigne dere, alle sammen!

     

    {jcomments on}

     

  • ALLE

    Hvordan kan ordet ”ALLE” forenes med Bibelens lære om ”evig Forutvelgelse”?


    Læren om forutbestemmelse, forutvelgelse og evig sikkerhet går som en rød tråd gjennom Bibelen. Har man ikke fått tak i denne sannheten vil mange ord i Skriften fortone seg som motsigende. Men som alle andre sannheter i Skriften har også denne gjennom tidene blitt motsagt og fortolket til å passe den menneskelige tankegang og hva teologene kan akseptere. Selve det allmennreligiøse folkekirkeprinsippet forutsetter jo at alle er medlemmer av kirken. Skal kirkene og menighetene, markedsføre sitt tilbud må de være altinkluderende og med så lave terskler og romslig takhøyde som mulig. Kvaliteten må vike for kvantiteten. Det menneskelige kall og kirkenes egen ”frelse” har vist seg mer effektive for kirkevekst enn Guds kall og bibelsk frelsesforkynnelse. Men fremdeles står Jesu ord faste og urokkelige: ”Ingen(og da mener han ”Ingen”) kan komme til meg uten at Faderen drager ham”Joh 6,44. Løftet om frelse gjelder fremdeles ”Så mange(ikke flere og ikke færre) som Herren vår Gud kaller til”Apg 2,39. Og: ”Hvem han(og absolutt ingen annen) vil, den miskunner han seg over; og hvem han vil, den forherder han.”Rom.9.18.

    Hvordan stemmer så dette med 1.Tim. 2.3-4: ”Gud vår frelser, han som vil at alle mennesker skal bli frelst og komme til sannhets erkjennelse.”For å forstå dette og lignende skriftsteder er det nødvendig å ha klarhet i to ting. Det ene er sammenhengen verset er satt i og det andre er: Hva menes med Ordet ”Alle”?

    La meg ta frem noen av de mange sammenhenger som kan belyse dette:

    Mark 1,5: ”Og HELE Judea og ALLE de fra Jerusalem gikk ut til ham(døperen Johannes) og de ble døpt av ham i elven Jordan…» Mat 21,25 slår klart fast i diskusjonen mellom Jesus og Israels ledere at dette allikevel ikke kunne gjelde alle, og om døperen Johannes ble det da sagt: ”Hvorfor trodde dere ham da ikke?” Hvem var så de ”alle” som ble døpt? Det var ALLE de som trodde. Hør døperen Johannes egne ord i Joh. 3,27: ”Et menneske kan ikke få noe uten at det er gitt ham fra himmelen.”

    Etter helbredelsesunderet med den vanføre sier Ap.gj.4.21: ”for ALLE priste Gud for det som var skjedd”. Av sammenhengen ser vi at dette ”alle” ikke gjaldt rådsherrene, de eldste og de skriftlærde, yppersteprestene og alle i deres familie. Og dessuten hadde Jesus sagt i Luk.21,17: ”Dere skal hates av ALLE for mitt navns skyld”. Dette ”alle” gjaldt altså ikke alle og inkluderer ikke meg og mange andre som elsker apostlene og Jesu Kristi navn.

    Om Paulus sier Ap.gj.21.28: ”Dette mennesket som ALLE-steds lærer ALLE imot folket og loven og dette sted…”Var Paulus på alle steder og lærte han alle? Vi leser i Ap.gj. 16.6-7 om steder Paulus ikke fikk lov av Ånden å dra. Og på de steder han forkynte nådde han kun de ”Alle” som lyttet. De er de Skriften kaller ”alle”.

    Hør Jesu Ord: ”Når jeg blir opphøyet fra jorden, skal jeg dra ALLE til meg”Joh.12.32. Han talte om sin død på korset. Dro han så der på Golgata ALLE til seg? Nei, så visst ikke, og heller ikke siden gjennom historien. De fleste er, som den gang, fiender av Kristi kors. Og hva med de mange ”alle” som gjennom historien aldri fikk høre ordet om korset til frelse og aldri fikk den tro som kommer av forkynnelsen?

    Men Jesus lyver ikke når han sier ALLE. Han taler om de ALLE han kaller ”alle”, ikke alle vi kaller ”alle”. Det er ALLE de han fra evighet har utvalgt. Det er ”de som etter hans råd er kalt … han som ikke sparte sin egen sønn, men gav ham for OSS ALLE… Guds utvalgte.”Rom.8.28-33. 

    Joh.1.16 sier: ”Av hans fylde har vi ALLE fått”.Hvilke ALLE gjelder dette? Det er ”ALLE de som tok imot ham … ikke av kjøds vilje, ikke av manns vilje, men av Gud”v.12-13. Igjen ser vi at ALLE begrenser seg til de utvalgte som ikke av egen vilje, men av Guds vilje tok imot Jesus.

    Paulus fikk den store åpenbarelsen av at Guds frelse også gjaldt hedningefolkene og ikke bare jødene. Mange av de gangene ”Alle” er nevnt står nettopp i denne sammenheng.  Hans kall gjaldt forkynnelse for ALLE mennesker: ”Våre fedres Gud har utkåret deg til å … være ham et vitne for ALLE mennesker…”Ap.gj.22.14-15. Men Paulus vitnet aldri for ALLE mennesker, men redegjør for sitt

    kall i Rom.1.5: ”Jeg... fikk nåde og apostelembete for å virke troens lydighet blant ALLE hedningefolkene ”.Og i Tit.1.1: ”Paulus, Guds tjener og Jesu Kristi apostel til å føre Guds utvalgtetil tro.” Og alle de utvalgte vil bli vunnet.Og de utvalgte befant seg blant ALLE folkeslag. Slik vitner Joh.Åp. 5.9 om Jesus: ”Du ble slaktet og med ditt blod kjøpte oss til Gud av hver stamme og tunge og folk og ætt.”

    Det gjelder kun ALLE de utvalgte. Se Ap.gj.15. ”For at ALLE andre mennesker(enn jødene) skal søke Herren, ja ALLE hedningefolkene, som mitt navn er blitt nevnt over, sier Herren som gjør dette som er kjent av ham fra evighet av.”ALLE gjelder også her kun de som er utvalgt fra evighet. (Se Rom.8.29-30)

    Paulus’ kall var ”å opplyse alle” i Guds forutvalgte menighet. Efes. 3.8-11. Hør Ap.gj. 13.48: ”Da hedningene hørte det, ble de glade og priste Herrens ord og de tok ved troen SÅ MANGE som var utsett til evig liv.”Ap.gj.13.48. Her oppfyltes ordene i Rom. 3.22 og de fikk oppleve: ”Guds rettferdighet ved troen på Jesus Kristus for ALLE og over ALLE som tror.” Det var denne menigheten, de som var utsett til evig liv, Jesus kom for å frelse og som han gav seg selv for på korset. ”Kristus er menighetens hode, han som er sitt legemes frelser … Kristus elsket menigheten og gav seg selv FOR DEN.”Efes.5.23,25.

    Det er om denne menigheten, utvalgt fra evighet i Kristus, at Paulus skriver i Kol.3.11-12: ”Her er ikke greker (hedning) og jøde, omskjærelse og forhud, barbar, skyter, trell, fri, men Kristus er alt og i ALLE. Ikle dere da som Guds UTVALGTE…”. I lys av dette kan du lese 1. Joh.2.1-2: ”Jesus Kristus, den rettferdige, og han er en soning for våre synder, dog ikke bare for våre, men og for hele verdens.”

    Til korintermenigheten skriver Paulus om nådegaver og tjenestegaver: ”Gud er den samme som virker alt i ALLE”(alle i menigheten)

    Om oppstandelsen skriver Paulus i 1. Kor.15.22: ”Likesom alle dør i Adam(også de frelste må dø den legemlige død) så skal ALLE levendegjøres i Kristus”Av sammenhengen ser vi at disse ALLE er de som ”hører Kristus til”v.23. Og det er kun om disse han skriver i v.28: ”for at Gud skal være alt i ALLE.” Disse ”som er hans legeme, fylt av ham som fyller alt i ALLE”Efes.1.23.

    Livsens rettferdiggjørelse for ALLE mennesker”i Rom.6.18 må sees i sammenheng med v.17: ”De som får nådens og rettferdighetsgavens overvettes rikdom(skal) leve og herske ved den ene, Jesus Kristus.”

    2. Pet.3.9: ”Herren ..han har langmodighet med dere, da han ikke vil at noen skal fortapes, men at ALLE skal komme til omvendelse.”Disse ALLE må være de han kaller ”dere”(se også v.17.) For i v.7 sier han om himlene og jorden at de ”oppholdes til den dag da de ugudelige mennesker skal dømmes og gå fortapt.”

    ”For at han skulle smake døden for ALLE”Hebr.2.9 må sees i sammenheng med v.16: ”For engler tar han seg jo ikke av, men Abrahams ætt tar han seg av.”Og Abrahams ætt det er de som har Abrahams tro.

    Paulus sier i 2.Tim.1.15: ”Alle de i Asia vendte seg fra meg.”Dette gjaldt ikke alle mennesker som bodde i provinsen Asia, men kun de troende som Paulus kaller ALLE.

    Alle mennesker bruker ordet ALLE i en sammenheng som ikke omfatter alle. Om jeg for eksempel skulle bli spurt: ”Var der mange mennesker på møte du hadde i Oslo? Og jeg svarte: Alle var der, ville ingen tro at alle 600.000 som bor i Oslo var der, men alle de som har sin tilhørighet i Nardusmøtene var der. Det er de jeg kaller ALLE i Oslo.

    Men når Jesus døde for ”alle” de utvalgte, betyr så de at han måtte ha brakt et større offer og betalt en større pris om han hadde dødd for alle individer i hele verden? Nei, intet større offer kunne ha blitt betalt. Han betalte med hele sitt liv og hver blodsdråpe og som sådan ville det kunne frelse alle mennesker.

  • Har du vært sammen med Jesus?

    Marta-og-Maria-flickr"Men da de så Peters og Johannes' frimodighet, og skjønte at de var ulærde lekmenn, undret det seg. Og de kjente dem igjen, at de hadde vært sammen med Jesus." (Apg 4,13)



    Vi var på Vinstra på møtehelg her for noen helger siden, og Peder innledet i ett av møtene med blant annet dette verset. Han snakket om at andre kan merke det på vår innstilling, vår holdning, vårt humør, og på hvordan vi snakker når vi har vært sammen med Jesus. Og det er så sant. Det fikk meg til å tenke.  



    Et møte med Jesus kan gjøre stor forskjell i våre liv! Et møte med Jesus kan gjøre oss seende som Bartimeus, det kan gjøre oss gavmilde og rause som Sakkeus, det kan gjøre oss ydmyke og undrende som Nikodemus, han som kom til Jesus om natten. Det kan forandre hele vårt syn på Gud og endre vår livs kurs som med Paulus som møtte Jesus på Damaskusveien.  

    Han som spurte Jesus hvordan han kunne arve evig liv, og fikk til svar at han skulle selge alt han eide og gi det til de fattige, fikk se seg selv i et nytt lys. Mange går gjennom store deler av livet uten å kjenne seg selv på denne måten, men søker du samfunn med Jesus, så vil han åpne øynene for ditt eget jeg, og gi deg råd ved sitt øye for veien videre.



    Et møte med Jesus kan også irritere andre, hvis den andre kun har øye for det praktiske, slik som med Marta som klaget da Maria satte seg ved Jesu føtter uten å hjelpe til. Vi kan alle bli for fokusert på det praktiske, eller på selve tjenesten i seg selv, at vi glemmer den gode del! Verdien av å tilbringe TID med Jesus. Marta var nok like glad i Jesus, men hun måtte også lære hva som er essensen i vår tro, nemlig samvær med Mesteren. 



    Jeg husker jeg spurte mamma en gang når jeg var i tenårene; hvorfor går vi på møter? Da svarte mamma at da gir vi av tiden vår til Jesus. Det syns jeg var fint å tenke på. Men Jesus vil ikke bare har tiden vår på møte, han vil også at vi skal tilbringe tid med Ham utenom møtene. Vi må ta oss tid til bønn, tid til å lese i Guds ord, tid til å være stille for han. Det var en som sa det på et møte en gang: " Du vil aldri få tid til søke Jesus, du må ta deg tid til det ". Det kan være vanskelig å ta seg tid til å være sammen med Jesus i vår travle hverdag, men det har stor verdi. "I stillhet og tillit skal deres styrke være" (Jes 30,15) står det.

    Tid med Jesus styrker vår tro, det gir oss frelsesglede, det gir oss frimodighet til å vitne. Har du satt av tid til Jesus i det siste?



    Jeg merker at når jeg har vært sammen med Jesus, og blitt fornyet i min ånd, så gir det en helt ny giv når jeg deler Guds ord med barna, når jeg ber kveldsbønn med barna, når jeg forteller om Jesus eller synger om Jesus med barna. Jeg gleder meg over og ikke bare gi videre ORDENE fra Jesus, men dele litt av LIVET med Jesus. Vi kan gi så mange ord til barna fra bibelen, men hvis ikke livet i Jesus går hånd i hånd, vil ikke det være samme tyngde i det vi sier. Så ta tid sammen med Jesus, og det vil gi deg glede og inspirasjon og frimodighet når du lærer barna om Jesus. 



    På samme måte tar du deg tid til din ektefelle for å holde forholdet varmt. Et forhold er best hvis det jobbes med daglig. Slik lærer du best Jesus å kjenne også, slik lærer du mest om hans ufattelige kjærlighet, slik lærer du mest om hans vei og vilje ved å ta tid til Han. Jesus vil ikke svikte deg, eller skille seg fra deg, om du ikke er trofast. Jesus er trofast om vi er troløse. Men han vil at vi skal be, søke, takke og lære av han, slik at han kan forme og danne oss. Du vil oppleve at han får fram det beste i deg.

    Jeg har selv opplevd at når jeg har vært sammen med Jesus kan jeg klare å møte en krangel/diskusjon med mannen min, eller andre, med mildhet istedenfor sinne og selvforsvar. Det er godt når Herren får påvirke livene våre på en slik måte, kun ved å ha vært sammen med Ham. Hvis du har sittet med Jesus føtter blir det ikke like mye rom til frykt, til klage, til sinne, til selvopptatthet, til hykleri og til stolthet. Vi vet alle våre svake sider, men Jesus sier" Kom til meg alle dere som strever og har tungt og bære, og jeg vil gi dere hvile"(Matt 11,28)



    Så ta tid til å være sammen med Jesus. Jeg finner ro alene i bilen, en gåtur i naturen, en tidlig morgen før de andre har våknet eller innelåst på badet. Hvordan kan du finne ro og stillhet til søke Jesus? Det er av aller største betydning. Tilbe han i ånd og sannhet, utøs ditt hjerte for han. Han er den som kan fylle all vår trang i herlighet! (Fil 4,19).



    Avslutter med vers 4 på nr. 16 i seierstoner:



    Lær meg, Gud, å stille bli i din allmaktsfavn! 

    Og Deg takk for all ting gi uti Jeus navn! 

    For du selv bereder meg, for Ditt paradis,

    visdomsfullt du leder meg til din egen, til Din egen pris!



    Vennlig hilsen Christina
  • Hva skjuler navnet Jesus Kristus?

    11822594 10204409006250904 6026334433200498230 nHva skjuler Navnet Jesus Kristus? På Norsk Frelser, Jesus Gresk, Hebraisk Yeshua. Dere er i dag en frelser født, Kristus Herren i Davids stad. Var Kristus Herren i Davids stad? Av Davids ætt etter de skriftlærdes utsagn, men hvorledes kan det ha seg at David kaller han Herre? Jesu spurte dem, og de Skriftlærde teologene kunne ikke svare. Gud sier i det G.T, Profetiene. Foruten meg finnes ingen Frelser eller Klippe.

    Gud kan ikke lyve. Paulus sier i Rom 9.5 at Kristus er Gud over alle ting. Klippen var Kristus. Paulus og Apollos Målbandt de skriftlærde, de viste dem ut fra Skriftene at Jesus Kristus var Messias, Gud sjøl. Han var den sten som ble forkasta av bygningsmennene, etter Peters Utsagn. Hadde de visst at de korsfest Herlighetens Herre…, skrev Paulus, men den visdommen hadde de ikke. sa Paulus. Herlighetens Konge i G.T. Ingen vet hvem Sønnen er uten Faderen, Heller ikke noen vet hvem Faderen er uten Sønnen og hvem Sønnen vil åpenbare det for,(ikke engang i Jula.)

    Filip og Tomas fikk de noe Åpenbart? Les Historien. Etter Jesu ord til dem så Tilbad de Jesus, min Herre og min Gud tiltalte de Jesus med. Den som har sett meg har sett Faderen sa: Jesus. Guds hemmelighet var Kristus og en annen hemmelighet i Tim 3.16. Stor er Guds fryktens Hemmelighet, han som kom i kjød, Fra Eng. K. James. Gud som kom.( Åpenbart i Kjød. Var Sønnen Gud åpenbart i kjød? I Ap. Gj. står at Gud vant seg en Menighet med sitt eget blod. ): Gud er Ånd og Herren, (YHVH), Jehova er Ånden. Sann Gud og Sant menneske og Mellommann i den Nye Pakt, Offerlammet Måtte dø for våre synder etter Skriftene. Men den Evige Ånd som var i Legemet, bak forhenget kunne ikke dø. Dere skal alle forlate meg, sa Jesus, Men Faderen blir hos meg.

    Gud var i Kristus og forlikte Verden med seg selv. Hør Israel, Herren din Gud, Herren er én. One fra Eng. Rom. 3. Er Gud bare Jøders Gud? Såfremt at Gud er én, så er han også Hedningers Gud, Sitat Paulus. Jakob sier at man gjør vel i å tro at Gud er én. Vårt samfunn er med Faderen og Sønnen. Den Ånd som bekjenner At Jesus Er Kristus Kommet i Kjød er av Gud. (Bekjenner at Frelseren er Klippen (Gud selv) Foruten Meg Finnes Ingen Frelser eller Klippe sa: Han. Les hva Jesu disipler forkynte og stod på til siste slutt. De bygde på Ordets Grunn og ikke på Kirkehistoriens blundere og lot seg drive av meninger i folkehavet og statens ballade. 

  • Hvor er OMVENDELSEN blitt av?

    {jcomments off}Både døperen Johannes, Jesus og Peter begynte sin forkynnelse med: "Omvend dere". På pinsefestens dag legger Peter dette med omvendelse som grunnlag for både vanndåpen og mottagelsen av den Hellige Ånd.


    Sann og ekte omvendelse er alltid forårsaket av en mektig åndskraft og skaper en total omsnuing i et menneskes liv. Den kommer ikke ved og selv å ta seg sammen, men er en gave fra Gud: "om Gud dog engang ville gi dem omvendelse, så de kunne kjenne sannheten" (2.Tim.2.25). Det iverksettes ved at "Guds godhet driver deg til omvendelse" (Rom.2.4). En slik opplevelse er en gudgitt snuoperasjon som endrer hele livet, revolusjonerer og endrer fremtiden. Verdimålerne blir helt annerledes. En skammer seg over det syndefulle liv en levde og ser seg selv med avsky i Guds speil i Ordet. En vemmes over de handlinger en gjorde, ikke bare de rent verdslige, men også de tomme, tradisjonsbundne religiøse handlinger, som barnedåp, konfirmasjon, altergang, falske lærebegrep og den tomme rituelle, religiøse gudstjeneste. Alt dette blir kvalmende. Tårene renner i strømmer fra øynene når hjertet i vånde erkjenner sin fortapte stilling og synden blir grell og levende. Det er i dette øyeblikket, gitt av Gud, at livets viktigste veikryss ligger og den verdifulle muligheten til en total ny kurs ved og betingelsesløst å overgi seg til Gud.

    Den fortapte sønnen sa:

    "Far! jeg har syndet mot himmelen og for deg, og er ikke verdig lenger til å kalles din sønn..." (Luk.15.21).

    Peter fornektet Jesus der i yppersteprestens gård, vaklet sønderknust ut i mørket og gråt bitterlig. Tolleren i Templet slo seg for sitt bryst og sa: "Vær meg synder nådig". David ropte fra dypet av sin sønderknuste sjel: "Vær meg nådig Gud. Og videre: "Jeg bekjente min synd for deg og skjulte ikke min skyld... og du tok bort min syndeskyld." (Salme 32.5). Intet kan erstatte en sann omvendelse. Den hører med til og er ufravikelig nødvendig for en bibelsk frelse. Hvilken tragedie at så mange "kristne" ikke har opplevd en slik omvendelse. Det er for dem et håpløst, gammeldags fremmedord som ikke passer inn i de moderne predikanters vokabular.

    I forbindelse med et menneskes omvendelse bringer, Gud inn forskjellige aktører. Hver av disse er viktige for at resultatet skal bli ekte. Først i dette omvendelsesdramaet står synderen, tynget av misgjerning og borte fra Gud. Deretter finner du Herrens vitne, evangeliets formidler uten ord, som daglig lever Kristuslivet og vitner med sin rene ferd i gudsfrykt. Vitnes liv er i seg selv et bevis på at Jesus kan frelse og gi et forvandlet liv i Guds kraft. Så finner vi menigheten. Det er de hellige, utvalgte, tatt ut fra verden fra ulike bakgrunner og løst fra Satans lenker og bånd. De har alle opplevd å bli satt fri fra syndelivets lenker. Vi finner forkynneren. For hvorledes kan de tro uten at noen forkynner? Husk at det var profeten Natans overbevisende budskap som fikk David til å falle på sitt ansikt og omvende seg. Alle disse aktørene er med i Guds frelsesplan for hver utvalgt og dyrebar sjel. Men hvordan kan syndbetyngede, uforløste, verdsligsinnede "kristne" og vanhellige menigheter med populistiske predikanter og pastorer føre noen til sann omvendelse?

    Satan har satt inn sitt kraftigste maskineri og sine tyngste våpen nettopp her. Han har fjernet omvendelsen. Og til dette finner han lydige tjenere: "èn synder kan ødelegge meget godt" (Pred.9.18). I Faraos palass brukte han magikere, trollmenn. De kastet sine staver, som ble til slanger og kopierte de guddommelige tegn slik at det ekte ble nøytralisert og de tegn Guds mann Moses, gjorde, ble uten effekt. Farao omvendte seg ikke, men ble enda hårdere. Liknende ting skjer i dag og "Jannes og Jambres" som Paulus advarer imot (2.Tim.3) opererer nå i endetiden. Trollmannen Elymas satte inn sine fremstøt for å hindre landshøvdingen Sergius Paulus fra å ta imot omvendelsens og frelsens budskap. Det var den korrupte predikanten Bileam som lærte Balak å legge anstøt for Israels barn.

    Og vi opplever den negative påvirkning i dag fra forkynnere og menigheter som er i en slik ynkelig stilling at de ville blitt spottet rett opp i ansiktet, om de ba noen omvende seg. Ordene ville komme i retur og ropet ville lyde: "Lege, leg deg selv!"

    Bibelen sier: "Salig er den mann som ikke vandrer i ugudeliges råd og ikke står på synderes vei og ikke sitter i spotteres sete...." (Salme.1.1). Men dessverre, nettopp i denne stilling befinner de fleste "kristne" seg, involvert blant frimurere, tempelriddere og andre hemmelige losjer, politiske partier, religiøse fellesmøtekomiteer og andre "ugudelige råd".

    Det var presten Elis villstyrige sønner, en frafallen Samson og en forsløvet Salomo som dro ned Israels ry og rykte. Med sitt dårlige eksempel fikk de nok skarer bort fra den omvendelse som et sant gudsfolk skulle leve i. Pred.10.1 sier: "Giftige fluer får salvelagerens salve til å lukte ille og gjære; endog et lite grand dårskap ødelegger en mann som utmerker seg ved visdom og ære."

    Det er en meget lærerik beretning vi finner i 1.Kong.13.1-29,33-34. Les den i sammenheng med det samme.

    Det hele begynte egentlig i Salomos frafallsår da Gud egget tre konger , edomitten Hadad (1.Kong.11.14) og Reson, Eljadas sønn (v.23) og efra'imitten Jeroboam (v.26) opp mot Salomo. Akia, seeren, profeterte at Gud ville gi Jeroboam tronen over de ti nordlige stammene og garanterte ham å være med dersom han gjorde hva rett var i Herrens øyne. Allikevel, etter at han ble konge, trodde han ikke på Herrens garantier, men at han heller måtte sikre seg selv ved å iverksette tiltak for å hindre folket å dra opp for å holde gudstjeneste i Jerusalem. "Dersom dette folket drar opp for å bære frem offer i Herrens hus i Jerusalem, så vil deres hjerte igjen vende seg til deres herre Rehabeam, Judas konge". (12.27) For å sikre seg politisk plasserte han derfor to gullkalver, en i Betel og en i Dan og erklærte: "Se her er dine guder, Israel, som førte deg opp fra Egyptens land" (12.28) Hør hva Skriften så sier: "Dette ble en årsak til synd". Det Jeroboam her hadde gjordt ledet Israel til frafall og dom. Fremtiden så svart og håpløs ut. Men i sin kjærlighet sendte Gud en profet til dem fra Juda. Han leverte et sterkt og overbevisende budskap til kongen, stadfestet av en mirakuløs hendelse. Jeroboam ville stoppe profeten i sin tjeneste og rakte ut sin hånd imot ham. I samme øyeblikk som han ville arrestere Herrens sendebud falt Guds dom over ham og mannen stivnet til som gips i Guds jerngrep. Ydmyket, maktesløs og redd ropte kongen til gudsmannen om forbønn og hjelp. Hans hjerte var mykt som leire i pottemakerens hånd innfor denne demonstrasjon av åndelig autoritet. Og Gud slapp sitt grep om mannens kropp og sjel. Der er håp for en nasjon og for en menighet når lederen omvender seg. Det var da Ninives konge, etter profeten Jonas domsforkynnelse, omvendte seg og kledde seg i sekk at folket fulgte sin leders eksempel og Gud trakk dødsdommen tilbake.

    Hvilket inntrykk det må ha gjordt på Samarias innbyggere da Gud så Jeroboams omvendelse og legte ham. Nyheten spredte seg til alle, inn i huser, forretninger, på gatehjørner og i skoler. Alle diskuterte nå vekkelsespredikanten som kom til byen og mannens bønn som forårsaket redningen for den paralyserte kongen. Kanskje sa de som så: Kan du tenke deg slikt; en ung og ukjent predikant. Vi vet ikke en gang hans navn. Han gikk modig rett bort til gullkalv-alteret og ropte og fektet som en villmann. Aldri har vi opplevd noe slikt i våre gudstjenester; håra reiste seg på hodet og blodet stivnet i årene da han skrek imot alteret. Aldri har vi følt en slik hellig frykt og sett en slik presentasjon av Guds kraft. Det var ikke som de religiøse fellesmøtene vi er vant til og festaftenene og gospelkonsertene og musikalene og de snille, harmløse andaktene som avslutning på all moroa og spilloppene. Nei, dette var annerledes. Vi skalv i den allmektige Guds nærvær, mens nådegaven til å prøve ånder var i virksomhet og Guds dom falt plutselig. Og da vår forstander ville gå i rette med predikanten grep Gud inn og rett for våre øyne så vi at vår egen berømte pastor stivnet i hjertet mens hånden hans visnet. Vi møtte for første gang i livet en virkelig Herrens profet. For første gang har vi sett vår selvsikre pastor rope om hjelp midt i møtet. Han bønnfalt den unge predikanten med nødrop. Og i ett nu, etter predikantens bønn, kunne vi se de deformerte fingrene, som brukne fyrstikker på den gustne likhånden, skiftet farge og begynte å bevege seg normalt. Slikt har vi aldri opplevd før. Vi ble alle grepet av ærefrykt og trang til å omvende oss. For det var ikke bare kongen som levde i synd. Det gjorde vi alle og vi var redd Guds dom skulle ramme oss på samme måte. Den unge profeten, Herrens salvede og modige sendebud, kjente nok at den radikale forkynnelsen og åndskampen tok på kreftene. Etter møtet var han utslitt. Kongen bød ham med hjem på forfriskninger og en gave, kirkens lønn for møtet. Det var nok fristende, men han avslo. Kanskje visste han litt om slike kaffeselskaper etter møter der Gud har talt, at det oftest vanner ut effekten av det Gud har gjordt og Guds røst og de hellige beslutninger drukner i tomt snakk.

    Men tragisk nok, den unge predikanten lot seg like etter, på hjemveien, lure av en gammel løgnprofet og endte som løvemat, fanget i Satans veisperring. Og hans forkynnelse fikk derfor ingen varig virkning. Profetens ulydighet mot Herrens befaling om å ikke ta imot noen sosiale innbydelser, resulterte i at de mirakler han bevirket mistet sin effekt. Kanskje bortforklarte folket miraklet etter en tid og sa: Det var nok bare en nerv i kongens arm som låste seg, og ingenting å la seg skremme av. Se 1.Kong.13.33: "Men heller ikke etter dette vendte Jeroboam om fra sin onde vei."

    Hvor ble omvendelsen av?

     

  • Hvorfor ba Jesus til Faderen?

    JesusSkyerDer er tre måter dette forklares på:

    1. Treenighetssynet: Jesus, som den 2.person i guddommen ba til 1. person. Dette betyr da at en person i treenigheten kan be til en annen person.

    2. De fleste enhetstroende, UPC(United Pentecostal Church) o.l. vil si at det var Jesu menneskelige natur i ham som ba til hans guddommelige natur.
    Dette innebærer at ved inkarnasjonen ble der skapt en person med to naturer. Den ene helt ut menneskelig og den andre helt ut guddommelig. Og at den menneskelige natur anmodet den guddommelige natur om hjelp.

    3. Jesus ba ikke til en annen person eller en annen natur, innom seg, men han ba for den falne og hjelpesløse menenskehet. Han ba og utfylte rollen som vår yppersteprest.


    Se ang. nr.1:Bibelen lærer klart at Gud er numerisk ÉN. Se disse skriftstedene:
    -         5. mos 6.4, 32.39
    -         Esek. 43.10, 44.8,
    -         Sak.14.8,
    -         Mal.2.10,
    -         Joh.1.1 og 14,
    -         Mark.12.29,32,
    -         Rom.9.5, 1.
    -         Tim.2.5, 3.16,
    -         Jak.2.19,
    -         1. Joh.5.20.

    Det ville i lys av disse Skriftsteder være utenkelig at En Gud, kalt Jesus, skulle be til en annen Gud, kalt Faderen.Dessuten sier den Athanasianske treenighetslæren at de tre personene er like i makt og verdighet.Men hvordan kunne Jesus være likeverdig med Faderen hvis han måtte be til ham? Det ville heller vise at han var underlegen Faderen. "Uten all motsigelse er det den ringere som velsignes av den høyere" (Heb.7.7).Og hvorfor ba Jesus bare til Faderen og ikke til DHÅ?Hvorfor sier Jesus i Joh.16.26: «...hvorfor ber han ikke lenger etter den dagen?»

     

    Ang.Nr.2: Er det slik at Jesu menneskelige natur ber til hans guddommelige natur?1.Kor.1.13 - Har Kristus 2 naturer? Kan 2 naturer be? Må en ikke være en person for å be? Maria fødte jo heller ikke en "natur", men en "person".Selve tanken at Jesus behøvde å be for seg selv åpner for tanken at ellers kunne han ha gjort feil og evt. syndet. At han hadde karakterbrist han ikke mestret selv.Se Joh.8.46 "Hvem av eder kan overbevise mig om synd?" og Jak.1.13. "Ingen si når han fristes: Jeg fristes av Gud. For Gud fristes ikke av det onde, og selv frister han ingen."Jesus ba altså ikke for seg selv. Han visste ikke av synd og kunne heller ikke fristes.

     

    Ang.Nr.3:Jesus oppfylte rollen som yppersteprest og forbeder.Es.59.16-17. "han så at ingen trådte frem, og han undret sig over at det ingen var som førte hans sak. Da hjalp hans arm ham, og hans rettferdighet støttet ham,og han iklædde sig rettferdighet som en brynje, og frelsens hjelm satte han på sitt hode, og han klædde sig i hevnens klær og svøpte sig i nidkjærhet som i en kappe."Der fantes ingen forbeder.Es.63.3 og 53.12, Luk.22.32 og 2. Kor.5.19= Gud står ikke på utsiden av Kristus, men tok del i lidelsene. Slik Daniel i kp.9.5,6,8 og 9 gjorde seg til en del av Guds folks synd enda han selv ikke hadde syndet.

    Jesus kunne ikke hatt en egen vilje på utsiden av Faderen: Joh.6.38, 5.30, 5.19-, 14.10-11. Salme 40.8.Læren om de to viljene i Jesus kom fra kirkemøtet i Konstantinopel i år 668 gjennom pave Agatho. som hevdet at viljen er en del av din natur, og siden Jesus hadde to naturer må han hatt to viljesliv.Jesus bar våre plager og piner - Es.53.1-4...han bar det for oss.Rom.8.26-27-"Men i like måte kommer også Ånden vår skrøpelighet til hjelp; for vi vet ikke hvad vi skal bede om, slik som vi trenger det; men Ånden selv går i forbønn for oss med usigelige sukk, og han som ransaker hjertene, vet hvad Åndens attrå er; for efter Guds vilje går han i forbønn for de hellige."Hvem er det Ånden ber til her? Er det til Faderen eller ber han til en annen "person" i seg selv? Nei - Ånden ber på vegne av oss. Slik er Jesu tjeneste idag beskrevet i 1. Tim 2.5. "For det er én Gud og én mellemmann imellem Gud og mennesker, mennesket Kristus Jesus,"

  • Hvorfor bryr du mesteren?

    Benjamin-SolheimMark 5,35-36: «Mens han ennå talte, kom det noen fra synagogeforstanderens hus og sa: Din datter er død. Hvorfor bryr du mesteren lenger? Men Jesus hørte det som ble sagt, og sa til synagogeforstanderen: Frykt ikke, bare tro.»

    Når jeg leste denne teksten så stanset jeg opp med det som blir sagt til Synagoge forstanderen, at, hvorfor bryr du Mesteren når datteren din er død? Hvorfor plager du Gud når det du har bedt han om ikke lengre kan virkeliggjøres? Hvorfor driver du og maser på Gud når det som han skulle gjøre for deg ikke lar seg gjøre? Det som stanser meg er denne anklagen, eller den uttalelsen, som nå skal fortelle denne mannen at det er for sent. Jesus kunne vel ha sagt det, han gikk jo ved siden av. Han som er fra begynnelsen (John 1,1) og som fra begynnelsen forkynner enden (Jes 46.10). Når Jesus vandrer ved siden av ham så burde vel ikke tilstanden på jenta bety så mye.

    Disse var ikke så opptatte av hva Jesus kunne gjøre, de var mer opptatt av situasjonen, av det som de kunne skue med sine egne øyne. Datteren var død, og slik var det, så nå måtte synagogeforstanderen slutte å plage Jesus som sikkert kunne hjelpe andre som fortsatt var i live. Nå skulle denne mannen hjem å forsone seg med tapet, ikke drive å håpe på umulige ting. Slik er det når man benytter den menneskelige fornuften, ja, når det vi kan beskue prøver å blande seg med Jesus, og hva han kan gjøre.

    Hvorfor bryr du Mesteren? Hva er det som får deg til å tro at du kan bry Mesteren? Det er et annet aspekt med denne beretningen at, hvordan kan du tro at du har rett til å bry mesteren? Denne oppgaven som du vil ha han til å gjøre er såpass spesiell, så du bør ha en virkelig god grunn. Vel, det eneste han kunne svare var at Jesus selv valgte å følge med ham (Mark 5,24). Det står ikke at det var fordi han ba på en så inderlig måte eller kom med gode argumenter, at Jesus kom med. Det står bare at synagogeforstanderen hadde kastet seg ned for Jesus føtter, men det står ikke hvorfor han valgte å følge med. Mange andre steder i evangeliene står det at han responderte på menneskenes tro, eller han fikk medlidenhet grunnet deres sorg og smerte, men det er ikke tilfelle i denne teksten. Det står bare at Jesus valgte å følge med denne mannen.

    Var det noe menneskelig prestasjons som gjorde at Jesus ble med? Eller var det fordi han var synagogeforstander? Er det fordi noen kan tale så gripende ord, eller fordi noen klarer å få Jesus til å få medlidenhet, at Jesus hører?  Nei, det er ikke det, det er at Jesus selv valgte å stå opp å følge med. Tilbake til spørsmålet som stilles: hvorfor bryr du mesteren? Ja, akkurat du! Så kunne han svare at: jo, det er fordi han fulgte med. Han valgte det selv, det var ikke jeg som tvang ham. Selv om han hadde kastet seg ned for Jesus, så var ikke Jesus nødt til å gå på grunnlag av hans ord, men det var fordi Jesus selv ville. Altså valgte Jesus å følge med ham, og det var ikke på grunnlag av noen menneskelige prestasjoner, men fordi Jesus selv ønsket å gå. Jeg regner med at han hadde medynk med mannen, jeg regner også med at Jesus merket troen til denne mannen, han kastet seg tross alt ned for Jesus, selv om han var synagogefrostander, og ba en omstridt skikkelse om hjelp og håndspåleggelse. Men teksten legger ikke vekt på hvorfor Jesus fulgte med, bare at han gjorde det.

    Poenget mitt er at det var Gud selv som valgte å komme, han valgte selv å være denne helbrederen og denne frelseren (John 3,17). Han valgte det fordi han selv ville. Det at Jesus stanset med mennesker, handlet ikke først og fremst om hvem de var eller hva de gjorde, men det hadde med Jesu plan å gjøre. Det var altså derfor denne mannen kunne bry mesteren, fordi Gud hadde gjort det mulig. I det store bildet – som kanskje ikke denne mannen tenkte på – var at han kunne hvile i at den evige Gud selv valgte å følge med. Dermed blir ikke spørsmålet – hvorfor bry du mesteren – gyldig lenger, fordi det ikke er til bry for Gud, men det er et valg han selv har tatt. Tenk at Mesteren selv valgte å være der for et støvkorn, et menneske. Dermed forsvinner alle tanker om at man fortjener noe som helst, men det er bare ved Guds store nåde, og dermed forsvinner anklagen. Fordi det handler ikke om oss lenger, men om Guds valg.

    Vi da som ikke lenger har Jesus ved siden av oss lenger, men har Jesus i hjerte. Vi er hans barn og kan tre fram for Gud, som han sier i Heb 10,19-20: at vi kan med frimodighet å gå inn i helligdommen fordi han har innviet en ny og levende vei. Han har gjort et fullbrakt verk, som gjør at vi kan ha enda mer frimodig en denne mannen. Vi kan bry ham med alle de vanskelighetene vi møter. Det som gjør at du kan bry mesteren, er ikke at du er frekk nok, eller frimodig nok. Det som gjør at du kan bry ham, er at du vet om hva han har gjort for deg, at du har kunnskap om hva hans ord sier. Da kan du bry mesteren med frimodighet, når du vet hvilken vei han har banet.

    Det står i vers 24 at Jesus gikk med denne mannen til sin datter. Han hadde fortalt Jesus om hvordan situasjonen var og ba ham følge med. Både i Luk 8,42 og Mark 5,23 forteller mannen om at datteren ligger for døden, mens i Mat 9,18 – står at hun var død. Det viktige var ikke mannens definisjon på situasjonen, men Jesus visste datterens tilstand. Det viktigste er ikke at du klarer å forklare godt nok dine problemer, men at du kaster de over på Gud, han som vet. Jesus trenger ikke å sjekke om han kan gjøre noe med saken, for alt er mulig for ham (Mark 10,27).

    Her er det en historie hvor Ordet møter tvilen. Jesus, som er Ordet (John 1,14), går sammen med faren til denne datteren som er i nød. Han har kommet til Jesus med sitt siste håp og Ordet valgte å følge med. Jeg tenkte også på hvordan Ordet stanser anklagen, hvordan Ordet stanser tvilen. Når du selv ikke har noe å svare anklagen med så har du Ordet å svare med. Jesus roer ned den store bølgen som er på vei til å stanse alt sammen med et ord, frykt ikke bare tro! Selv om det i det synlige var umulig for at noe skulle skje, så kan Ordet forandre alt.

    Det er nemlig her en kan avgjøre om Gud er med, nemlig at han talte sitt ord som gjorde at vandringen fortsatte. Mange i dag ber Gud om ting som aldri kommer til å skje, fordi bønnen ikke er bygd på Guds ord. De kommer og ber om ting som Gud aldri kommer til å svare på, som Gud aldri blir med på, fordi det er ikke i samsvar med hans ord.  Men når du ber om noe, så se hva Guds ord taler om saken, se hva som står skrevet i din bibel og du vil oppleve at summen av Guds ord er sannhet (Salm 119.160).

    Mannen har allerede opplevd at på veien til sin datter, så hadde en kvinne kommet og blitt frisk bare ved å røre ved Jesus. Hun hadde rørt ved hans kledebånd og ble fri fra sykdommen sin. Hun hadde kommet etter han, men likevel blitt helbredet før hans behov var blitt fylt. På en måte så kunne dette gi ham en større tro på Guds kraft, at Gud hjelper i menneskers nød. Men for noen kan det virke urettferdig, at noen får hjelp før noen andre, i denne historien var det jo han som spurte først. Kanskje begynte han å tvile når disse kommer og ber han slutte å bry Jesus med umulige ting. I alt dette kaoset, som mannen må føle når anklagene kommer, tiden forsvinner og alt blir tyngre og tynger så er det godt at Jesus er der.

    Men Jesus stopper ikke lenge hos denne kvinnen, eller de andre menneskene, men han fortsetter sammen med mannen. Det er fortsatt det viktigste, nemlig at Ordet er på vei. Hans helbredelse, hans bønnesvar kommer når han selv vil, det kommer så fort Herren vil. Det skjer på Herrens premisser og ikke våre egne. Ordet er sendt ut, men det kommer til og åpenbare seg når han selv ønsker (Jesaja 49,8).

    Med dette ordet står han midt i stormen og ber mannen bytte fokus fra bølgene til ham. Det er ikke det at alt går knirkefritt som gjør et menneske trygt, men det er å sette fokus på Jesus, uansett hva som stormer rundt deg. For det vil alltids være tusen vis av bekymringer rundt deg, det vil alltid være anklager og problemer foran deg, men troen på Jesus gjør alt stille. Det var derfor Paulus kunne synge lovsanger om Jesus midt i det innerste fengslet, fordi han hadde fokus på Jesus og hvilken omsorg han hadde for ham. Det var derfor Elisja kunne be Gud om å åpne drengens øyner fordi han visste hvilken Gud som var med ham.

    Så kjære venner, frykt ikke bare tro! Denne datteren våknet opp fordi Jesus gikk med og reiste henne opp. Vi skal vinne seier over alt hva vi møter på fordi han er med og det var han som bad oss om å gå ut av båten å gå imot ham, tross alle bølger. Nøden kan bli stor iblant oss, vi kan miste ting og vi kan være nær ved å gå under, men da vil han komme som med denne mannen og si ‘’ frykt ikke bare tro’’. Hvordan skal vi da bare tro? Jo lytte til forkynnelsen som det står i Rom 10,17, troen kommer av forkynnelsen. Da vil vår tro øke og vår frykt minke.

    Jeg har ikke opplevd all mulig sorg og trengsler som mange av disse i bibelen, og sikkert er det fordi jeg selv ikke er klar for å tåle slike strabaser eller at det ikke er Guds vei og vilje. Men i det lille av prøvelser og vanskeligheter jeg har opplevd så kan jeg reise mitt Ebeneser å si at hit inntil Herren har hjulpet så vel.  Jeg vet ikke hva som skjer i morgen men jeg vet at hver dag har nok med sin egen plage (Mat 6,36). Gud har selv valgt å være med oss, og han skal og selv bevare oss. (Fil 1,6)

    Broderhilsen Benjamin
  • Ikke frelst...!

    14111708 1367552143259052 1999245199 n"Kornhøsten er forbi, frukthøsten er til ende, men vi er ikke frelst" (Jer 8,20). IKKE FRELST! Kjære leser, er dette overskriften over ditt liv? Du hørte frelsens budskap. Du hørte advarsel om den kommende dom, men allikevel må du erkjenne – ikke frelst. Så vil du stå der uten unnskyldning på evighetens avgjørelsesdag. Du fulgte andre til graven. Og der ansikt til ansikt med døden og evigheten bestemte du deg for at du måtte søke Gud og bli frelst. Den ene etter den andre ble høstet inn. Du opplevde vekkelsestider, hvor mange omvendte seg og tok imot det evige liv i Jesus Kristus, men du fortsatte som før. Mange dyrebare sjeler ble høstet inn, men ikke du. Du har opplevd både “kornhøsten” og “frukthøsten”, men du du “er ikke frelst”. Kommer du noen gang til å bli det? Anledningen er gått forbi. Vil nye komme? Ingen forkynnelse, ingen sorg og død, ingen salvet sang, ingen bibel-lesning, ingenting har hittil grepet ditt hjerte sterkt nok til å vende deg til Jesus og bli frelst. Kanskje blir du, i likhet med de aller fleste, aldri frelst, men går over dødens terskel like syndbesmittet og uren som du levde ditt fattige liv. Den beleilige tid kom aldri for deg. Men akkurat nå, mens du leser disse ord er Jesus hos deg ennå en gang. Om du hører hans kall er det ikke for sent. Og skriften sier: “I dag, om du hører hans røst, da forherd ikke ditt hjerte”.

    (ARTIKKELEN ER SAKSET FRA NARDUS-BLADET NR. 5 – 1996 – 13. ÅRGANG)
  • Jeg vil gi dere hvile!

    SamuelNybrten vattenMatteus 11,28:

    «Kom til meg, alle som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi dere hvile!»

    Det er så flott å ha en Gud som dette! En Frelser som ønsker at vi skal kunne få hvile i hans armer. Det er ikke snakk om at vi må gjøre noe for å oppleve dette, men rett og slett legge av alt som er tungt, og bare sette oss på Jesu fang.

    Om du ikke tillater deg selv å bli liten når du går til Herren, så er det heller ingen grunn til å prøve å stille seg fremfor Gud med stolthet i hjertet. «... Derfor sier skriften: Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde» (Jak 4,6). Noen ganger er det vanskelig å la noen andre ta seg av problemene, fordi en ofte tror at man har alt under kontroll selv. Men tiden går, og plutselig står man der, med skjegget i postkassa og med alt av problemer som kommer sigende på. Er det ikke da enklere å overlate det til Herren og hvile?

    Gud sier i Jeremia 31,25:

    «For jeg vil styrke den trette sjel, og hver sjel som sulter vil jeg mette»

    Og i Jesaja 40,29:

    «Han gir den trette kraft, og den som ingen krefter har, gir han stor styrke»

    Min kjære venn! Kjenner du deg trett, trykket av byrden og tynget av sorg? Kom til han som kan gi deg hvile! Han som tar tyngden fra dine skuldre, og byrden fra ditt hjerte. Jesus er en tilflukt når det stormer, en klippe når livet rystes av jordskjelv. Han er en som kan bringe ett lys inn i ditt mørke! Så gå til ham, du som strever og har tungt å bære – han vil gi deg hvile!

    Gud velsigne dere søsken! :)
  • Skjønner du det du leser?

    Erling sekk solJeg vil gjerne dele et ord innpå her. Jeg tenker ofte på at det er så godt, i den tiden vi lever i, å kunne sitte under en forkynnelse med åndsåpenbarelse, og etterpå kunne gå hjem og granske i skriften og finne at det forholder seg slik det blir sagt. Og vi kan regne oss blant dem som Peter på pinsedag sa dette om: "De holdt urokkelig fast ved apostlenes lære og ved samfunnet, ved brødsbrytelsen og ved bønnene" (Apg‬ ‭2,42). Ja, vi har vel alle hørt den om at: "det er jo flere måter å tolke bibelen på", og lignende. Sier de det for å slippe å ha noe med åndens åpenbarelse å gjøre kanskje? Man kan i hvert fall spørre. Men nå er det nå en gang sånn at bibelen ikke er gitt til egen tolkning. (1Pet 1,20-21).

    Det første Fillip spør hoffmannen om, er: "Skjønner du det du leser"? Jeg har tro for å ha en indre søken etter livet i Gud, og etter å lære sannheten å kjenne, uten å la seg kaste og drive om av ethvert lærdoms vær. Jesus sier at: "den som leter, han finner" (Matt 7,8). Forstanden må vi lete etter som etter sølv, og grave etter som etter skjulte skatter. Det står at: "da skal du forstå Herrens frykt og finne kunnskap om Gud" (Ord ‭2,4-5). Ikke den kunnskapen som med urette blir kalt så, som Paulus advarer Timoteus mot, men den som fåes i Guds ord gjennom oppriktig søken etter å lære sannheten å kjenne.

    Og jeg er sikker på at Herren opplot hoffmannens øyne da Fillip forkynte evangeliet om Jesus for han, idet han gikk ut fra det skriftstedet fra Jesaja de hadde lest sammen (Apg 8,35). Jeg tenker på det som har med salvelse også å gjøre. La oss søke den ekte salvelsen, for det finnes også falsk salvelse i den tiden vi lever i. Bibelen sier bl.a. at Satans tjenere omskaper seg til rettferdighets tjenere (2kor 11,15), slik at den falske salvelsen er så lik den ekte, at den virker omtrent identisk. Så, la oss søke den salvelsen som er av den hellige, han som sier: "Dere skal være hellige, for JEG er hellig" (3M 11,44). Han har skilt oss ut fra folkene, for at vi skal høre ham til. Vil vi ikke heller være blant dem det blir skrevet til at "dere har salvelse av Den Hellige og vet alt", og å ha Guds ord som et seiersvåpen, enn å være blant dem som tolker bibelen på en av de mange måter de mener den kan tolkes på? Det vil I hvert fall jeg! Amen!‬‬