logo

Martin Luther

  • Luther og "Gjendøperne"

    21641384 1804357116245217 850166178 nDe fleste kristne tenker nok på reformasjonstiden som et lyst kapittel i kirkehistorien. Da blant annet Martin Luther brøt med den katolske kirke, og bragte sannheten om rettferdiggjørelse ved tro fram i lyset. Dette er i og for seg sant, men de fleste er kanskje uvitende om at samtidig med Luther levde sanne, gudfryktige kristne som ikke bare hadde grepet denne sannheten, men som også hadde fått åpenbart mange andre bibelske sannheter, som Luther og andre ikke ville anerkjenne.

    Artikkelen er sakset fra Nardus-bladet NR.1 - 1991 - 8.ÅRGANG


    Disse troeshelter og martyrer, døde for sin tro på det fulle evangeliet! Deres liv og vitnesbyrd, taler til oss ennå i dag. Det er blitt sagt at historien alltid gjentar seg uten at mennesket tar lærdom av det. Dette er sant, og kan også sies i kirkehistorisk og åndelig sammenheng. Like lite som verken Gud eller Satan har forandret seg opp gjennom tidene, like lite har de åndelige prinsipper og problemstillinger forandret seg.

    21875690 1804350342912561 169020603 oM.a.o. det som Jesus og apostlene opplevde, er like aktuelt i dag! Ble de forfulgt, vil deres etterfølgere også bli det. (se Joh. 15,20-21 og Tim 3,12) En annen side av samme sak er at de krefter som arrangerte forfølgelsen på Jesu tid, nemlig de religiøse, også var ansvarlige for de blodige og grusomme handlinger som gjendøperne ble utsatt for på reformasjonstiden. Selv om den verdslige statsmakt ofte tok del i dette, var dette kun på oppfordring av tidens religiøse! Staten ble altså benyttet som bøddel, mens de religiøse var selve drivkraften. Slik var det også på Jesu tid; de skriftlærde og fariseerne benyttet romerne som Jesu bøddel. Dette fremstilles billedlig i Johannes åpenbaring kapittel 17, der den store skjøge (den katolske kirke) rir på dyret (statsmakten), og er drukken av de helliges blod og av Jesu vitners blod, v.6.


    Når utregninger tyder på at den katolske mordermaskin har ca. 70 millioner martyrer på samvittigheten, trer sannheten i joh.åp.18,24, klart fram.

    Hvorfor ble det forfølgelse? Bibelen har svar på også dette: Joh.8,37-44 avslører mye av forfølgelsens ånd. Jesu sier her at jødene vil drepe ham fordi hans ord, sannheten, ikke finner rom i dem. Dette opplevde også gjendøperne: Joh.16,2-3 ble i sannhet oppfylt av mennesker som ikke kjente verken Faderen eller Sønnen.

    Hvilken rolle spiller så Luther i denne sammenhengen? For å kunne besvare dette spørsmålet, er det nødvendig å ha klart for seg et meget beklagelig særtrekk hos Luther, nemlig hans evne til først å erkjenne en sannhet, for siden å forandre mening totalt. En av hovedgrunnene til dette var muligens hans allianser med flere av Tysklands fyrster og ledende menn, skulle han forbli under deres beskyttelse var det ikke likegyldig hva han uttalte.

    Dessverre skifter Luther mening i forbindelse med flere åndelige spørsmål, blant annet når det gjelder dåpen. I begynnelsen av sitt virke uttaler han: «Kan vi ikke bevise at de små barna har sin egen tro, og tror selv, så er det min mening og mitt bestemte råd, at man før jo heller lar være å døpe små barn, siden vi ikke bør håne og vanære Gud ved slikt aperi og gjøglerspill!» Senere sier han at barna bør døpes selv om det ikke kan bevises at disse har en personlig tro!

     

    21769506 1804353896245539 1304271349 nOgså når det gjaldt trosfriheten slo Luther kontra, idet han i 1520 utga et skriv hvor han blant annet hevder at kjettere (vanlig betegnelse på gjendøpere) ikke burde overbevises med sverd, men ved bruk av åndelige våpen. Tidlig på 1530-tallet uttaler både Luther og hans nære medarbeider, Melanchton, at kjettere bør henrettes av øvrigheten! Konsekvensene ble mildt sagt alvorlige: Tusener av kristne ble, på de grusomste måter, torturert og henrettet for sin tro på det fulle evangeliet. Dette skjedde parallelt i Tyskland, Sveits, Østerrike og Nederland. De respektive lands reformatorer deltok aktivt i forfølgelsen av gjendøperne. Mange konkrete eksempler kunne her nevnes, men jeg skal begrense meg til å nevne Michael Sattler, som ble myrdet 21. mai 1527. Han fikk først tungen skåret av, deretter ble syv rødglødende jern kjørt inn i hans underliv og til sist ble han brent levende på et bål. Ellers ble det benyttet pisking, strekkbenk, brudd av albuer og skulderblad, knusing av fingre, vannkur (d.v.s. offeret ble pumpet full av vann så magen brast og øynene truet med å komme ut) det ble skåret store sår i ryggen som ble fylt med sprit og antent. Foruten bål, ble også halshugging og drukning også benyttet som henrettelsesmetode.

    Det er interessant å sammenligne Paulus og Luther: Paulus begynte som en forfølger av Guds menighet og avsluttet som martyr og apostel. Luther derimot, begynte som en Herrens budbærer og endte som en forfølger. Apg. 8,1 forteller at Paulus samtykte i mordet på Stefanus, likeledes samtykte Luther i massemord på gjendøpere. M.a.o. bekjempet han de som forkynte noe hans selv erkjente tidligere i livet, bl.a. dåpen. Melanchton uttalte da han en gang førte noen gjendøpere til henrettelsen, at disse var djevelsk forherdet, likesom fariseerne kalt Jesus for djevelbesatt. Hvordan kan dagens pinsevenner, som i Augustana forkastes som gjendøpere, (en trosbekjennelse som den Lutherske kirke den dag i dag, fastholder) inngå økumenisk samarbeid med slike krefter? Den Lutherske kirke, som er en revidert utgave av den katolske kirke og dermed en datter av den store skjøge (Joh.åp.17,5), bygger sin lære på en mann som i stor grad var en Guds fiende. Luther hevder også at de som ikke tok imot hans lære skulle dømmes til helvete (Lutherske Werke Wittenberg 2,44), noe som altså skulle inkludere dagens pinsevenner. I dagens økumeniske fellesmøter selges de sannheter som gjendøperne gav sitt liv for.

    Til slutt: I følge åp.18,4 har Gud noen av sine i Babylon, men om disse ikke adlyder ordren om å komme ut fra henne (skjøgen) vil de få del i hennes plager. Store deler av dagens kristenhet er på kollisjonskurs med den himmelske verden, i det det drives et utstrakt samarbeid med den store skjøge: Åp.19 forteller at Himmelen derimot roper et Halleluja når skjøgen får sin dom.

    Kilder:

    Fritjof Valton: Kristendommens verdenshistorie

    Aslak Kristiansen: Troeshelter