logo

barnehjem,

  • Intervju med Kristen Johansen

    GetAttachmentKristen er 59 år. Han er gift med sin vakre kone, Gunda. Hun har røtter i Sandnes. Noen av hennes familie bor der den dag i dag. De har 3 barn sammen. Høgni, som er 36 år. Tóra, som er 32 og Arnleyg som er 27.

    Kristen hadde en vanskelig oppvekst. Kom på barnehjem som liten gutt. Han frekventerte mellom barnehjem, pleiehjem og sitt barndomshjem. Han forteller at han visste ikke hva et stabilt hjem var, før han traff Gunda. Han fikk gode svigerforeldre. De traff hverandre når han var 17, og hun var 14. De har holdt sammen siden.

    Kristen var en mann som hadde interesse for handball. Som 16 åring spilte han i første divisjon, noe han holdt på med i 23 år. Han var også målmannsrepresentant for landslaget i ca. 20 år. Dette livet førte med seg mye drikking og festing. Men så i 1994, den 11.jan, kom en forandring i livet. Kristen ble født på ny. Det skjedde ikke på et møte, eller bøyd over en seng. Men i det stille og skjulte, om bord i et fly på vei til Danmark. Han skulle dit for å jobbe. Kristen hadde tilfeldigvis en bibel med, og den begynte han å lese i.

    Når han kom hjem igjen, begynte han å gå i en pinsemenighet i Vestmanna, som kalles: Saron. Der hadde han sin daglige gang til 2007.

    Kristen forteller…

    I 2008 ble jeg operert i skulderen og var sykemeldt i mange uker. I den perioden kom Arnleyg med mange opptak fra møtene. Hallur hadde en cd tjeneste og det ble gjort opptak fra møtene. Dem fikk jeg altså lytte til. Arnleyg var blitt frelst bare noen måneder før, og hun bidro til at jeg fikk åndelig mat gjennom forkynnelsen på opptakene. Det var forkynnelsen som bidro til at jeg begynte å tenke på livet mitt. Jeg var blitt åndelig sløv, men nå ble det vekket noe i meg på nytt. Høsten 2008 var Torkild Terkelsen på Færøyene, og jeg og Gunda ble med på møte. Dette var vårt første møte i Nardus. Jeg fikk være vitne til møter, jeg aldri hadde opplevd før. Disse møtene ga meg og min kone mat for ånd, sjel og legeme.

    I februar 2010 fikk jeg mulighet, sammen med Herborg, Knut og Hallur, til å reise sammen med Torkild til Afrika. Her fikk vi se og oppleve Guds arbeid og virke ut i fra en apostolisk tjeneste. I stor kontrast til alt det jeg tidligere forbandt med misjon. Det var en opplevelse uten like. Det ble også forkynt om dåpen i Jesu navn, og jeg ble overbevist. Daniel fikk døpe en hvit mann blant 27 sorte mennesker.

    Jeg har også fått være med på mange stevner på Oggetun. Som har bidratt til at jeg har kunnet ta flere skritt på troens vei. Jeg har også fått muligheten til å innlede møter, selv om dette har ført med seg noe nervøsitet. Men alt til Guds ære! Jeg er takknemlig for hytta som vi har fått satt opp på Oggetun. Den er vi takknemlige for.

    Hvordan opplever du menigheten?

    Jeg opplever at læren er ifra Gud. Og at denne menigheten er bygd med Guds materialer, derfor kan ikke Satan få makt over den. Jeg og min familie er godt og trygt forankret til Jesu legeme, som er hans menighet. Vekkelses møter og bibeltimer gjør min ånd og sjel godt, og det er et Amen i mitt hjerte. Jeg får også mulighet at vitne hver gang jeg er på møte. I mange menigheter gis det ikke anledning til frie vitnesbyrd. Nardus er mitt åndelige hjem.

    Er det et vers, som du vil dele med de andre?

    “Ja, i Jeremias 9.4-6 er et meget viktig og tankevekkende vers, og som alle må ta på alvor. Verset taler om ikke å bli veiet og funnet for lett. Les det kjære venner!

    Hilsen fra Kristen.