logo

kallet som forvandler,

  • Kallet som forvandler

    paulus omvendelse«Blant dem er også dere kalt til Jesus Kristus» (Rom 1,6). Vi er «Jesu Kristi kalte», som det mer ordrett står i grunnteksten. Darbys bibeloversettelse inneholder her kommentaren, «Jesu Kristi kalte, er hva de er» Det dreier seg altså om en betegnelse på oss som troende, vi er «Jesu Kristi kalte».

     

    Artikkelen er sakset fra Nardus-bladet NR 1 - 1991 - 8. ÅRGANG


    DET VAR GUD SOM UTVALGTE OSS

    Man kan ofte høre om hvordan mennesker har søkt Gud, at de har valgt å følge Jesus, at de har prøvd å tro på ham og har bestemt seg for å holde ut inntil enden. Men midt i alt dette som folk bestemmer seg for og gjør, så er det viktig at man aldri mister dette av synet: «Dere har ikke utvalgt meg, men jeg har utvalgt dere, og bestemt dere til å gå ut å bære frukt.» (Joh 15,16). Det var ikke vi som valgte å følge Herren. Det var han som utvalgte oss. Alt hva vi har og alt hva vi er i Kristus, det har vi og er vi på grunn av at han har utvalgt oss. «Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi far, han som har velsignet oss med all åndelig velsignelse i himmelen i Kristus. For i ham har han utvalgt oss før verdens grunnvoll ble lagt, for at vi skulle være hellige og ulastelige for hans åsyn.» (Ef 1,3-4). Før verdens grunnvoll ble lagt, da hadde ikke vi så mye å si i saken. Gud hadde bestemt seg for å nå ut og frelse oss lenge før vi ble født. Det hele er av Guds uendelige nåde.

    ETTER SITT EGET RÅD

    Det er Gud som har kalt oss, og han har gjort det etter sin egen beslutning. «For vi vet at alle ting samvirker til det gode for dem som elsker Gud, dem som etter hans råd er kalt.» (Rom 8,28). Når Gud sendte ut sitt kall, så spurte han altså ikke oss til råds, men det var et råd han «fattet hos seg selv» (Ef 1,9). Det er jo nettopp derfor vi kan ta til oss av de vidunderlige løfter Gud gir, fordi vi vet at det er etter hans egen vilje at han har kalt oss. Hvis vi trodde at Gud kun gav oss noe når vi hadde fortjent det, var det ikke så mye vi kunne spørre om. Men når vi vet at han velsigner oss fordi han allerede har bestemt seg for det, da kan vi bedre forstå hva som ligger bak Bibelens løfter. Gud gir oss ikke fordi vi har fortjent det, men fordi han vil gi oss. På samme måte som vi i Lukas 15 kan lese om den bortkomne sønnen, hvordan hans far gav ham festkledning og festmåltid, slik står også Gud klar til å velsigne oss med all åndelig velsignelse i himmelen i Kristus Jesus, bare fordi han selv vil det. Vi kan med frimodighet komme fram for nådens trone. Vi vet at «All god gave og all fullkommen gave kommer ovenfra, lysenes Far. Hos ham er ingen forandring eller skiftende skygge» (Jak 1,17). Alt kommer fra ham, som det ikke er noen forandring hos. Når vi kommer fram for Gud, så er det på basis av hans nåde, ikke på grunn av noe av oss selv. Det er på basis av en Gud som ikke forandrer seg.

    GUD VIL

    Mange mennesker strever etter å leve et hellig og fullkomment liv. Og vel vill Gud at vi skal leve hellig. Men vi må huske på at det vi mottar fra Gud, mottar vi på bakgrunn av hans nåde. Mange mennesker vil forsøke å opparbeide seg et godt forhold til Gud, for derved å oppnå tilgang til Guds løfter. Men vi kan uansett ikke arbeide oss opp av synden, samme hvor mye vi prøver. La oss heller bekjenne alt for ham, og motta hans utfrielse fra synden. Så har vi i Jesu blod frimodighet til å gå inn i helligdommen. Det vi har fra ham, har vi fordi han ønske å gi oss det. Det er han selv som etter sitt eget råd har kalt oss. «Han har skap oss, ikke vi selv, til sitt folk og til den hjord han før.» (Sal 100,3). At Gud har skapt oss går de fleste med på, og at vi er hans folk. Men når han skapte oss, så var det vel vitende om at han også måtte fø oss. Han skapte oss ikke til en hjord som står for seg selv, men til den hjord han før. Han har skapt oss for at han fortsatt skal ta seg av oss. Vi tretter ikke Gud med å komme og spørre om store ting. Gud står klar til å slakte gjøkalven for hver den som er villig til å gjøre opp og få sin sak i orden med ham. Det er han selv som har bestemt at han vil ha oss til sine barn.

    KALLET FORVANDLER

    Vi vet at Gud «talte, og det skjedde. Han bød, og det stod der.» (Sal 33,9). Det gjelder ikke bare i naturen, det samme skjedde i våre liv. Vi «er gjenfødt, ikke av forgjengelig, men av uforgjengelig sæd, ved Guds ord, som lever og blir.» (1. Pet 1,23). Alt hva vi er som Guds barn, er et resultat av Guds ord, Guds kall. «Han er den som har frelst oss og kalt oss med et hellig kall», sier Paulus til Timoteus. (2. Tim 1,9). Vi ville vel sagt det motsatt, at han kalte oss og frelste oss. Men Gud hadde gjort i stand frelsen lenge før han kalte oss. Når han kalte oss til sin frelse, hadde han allerede gjort den ferdig. Den lå og ventet på oss. Vi ble bare kalt inn i et fullkomment verk. Hvor godt det er å vite at Gud har gjort noe ferdig for oss. Det er ikke noe vi skal lage til, det er noe kallet bringer oss inn i. Røsten fra Gud forvandler oss, slik at vi blir slik ordet sier. Det er et forvandlende kall. «Til alle Guds elskede, som er i Rom.» (Rom 1,7), skriver Paulus. De var elsket av Gud. Og de var hellige på grunn av et kall som Gud hadde gitt dem. De var ikke kalt og i tillegg hellig. De var ikke såkalt hellige. De var hellige på grunn av det kallet som Gud hadde latt gå ut til dem. Slik ligger det for oss alle et kall rede, et helliggjørelseskall. Ikke et kall til selvstrev og egenrettferdighet. Det kallet som Gud gir, det har kraft nok til å forvandle oss fullstendig. Det kommer ikke som et ytre bud, men som en indre kraft. Noe som gjør at den som hører dette kallet blir forvandlet.

    Jakob beskriver en som «skuer i frihetens fullkomne lov, og fortsetter med det» (Jak 1,25), og som derved blir forvandlet til en «gjerningens gjører», Ordspråket forteller oss: «Kjenn ham på eller dine veier! Så skal han gjør dine stier rette.» (Ordspr. 3,6). Herren setter ikke bare opp en liste og sier: «Gjør det!». Kallet fra Gud inneholder både oppgaven og kraften som er nødvendig.

    KALL TIL TJENESTE

    «han som utvalgte meg fra mors liv og kalte meg ved sin nåde» (Gal 1,15), sier Paulus angående sin egen tjeneste. «Paulus, Jesus Kristi tjener, kalt til apostel» (Rom 1,1). Det var kallet som gjorde Paulus til apostel. Det var ikke noe han tok av seg selv, men kallet gjorde han til det, kallet forvandlet ham. Og også her ser vi det faktum: Gud hadde forut valgt, forut bestemt Paulus til en oppgave. Og kallet bragte ham dette som Gud hadde bestemt for ham. Paulus hadde etter eget utsagn, arbeidet mer enn noen andre apostler (1. Kor 15,10), men han var ikke apostel i kraft av sitt arbeide. Han var apostel i kraft av et kall. Gud hadde forutbestemt ham til en tjeneste. Gud gav ham også denne tjenesten, ved å gi ham et kall.

    FØLG HERRENS KALL

    Du som leser dette, og du som kjenner Herrens kall: Tenk ikke lenger at dette er et altfor stort kall til at jeg kan gå inn i det. Kallet vil selv forandre deg til det du skal være. Du ufrelste, bekymre deg ikke over hvordan du skal klare å leve slik Jesus vil. Det ordet som kaller det, vil også forvandle deg, for det er ordet som føder på ny. Bekjenn bare din synd for ham, og fortell ham rett ut hvordan du er, så vil han sende deg sitt ord, og fortelle deg hvordan du ved hans kraft skal bli. Jesu, Guds sønns blod, renser oss fra all synd. Du som hører kallet, gå ut til hellighet, vik ikke tilbake! Kallet vil forvandle deg. Slå deg ikke til ro med noe mindre enn det Bibelen sier, med den begrunnelse, at «dette er nok alt jeg klarer». Det du tror du kan klare, vil du nok mislykkes i, men sku inn i ordet, så blir du forvandlet. Du som har mottatt Herrens kall til tjeneste, vær ikke redd! Alt du trenger av evner, mot og krefter, det vil Gud gi deg, om du bare gir den hen til ham. «Han er trofast som kalte dere, han skal også gjøre det» (1. Tess 5,24). Han er trofast. Han skal gjøre det. La oss lytte etter og hengi oss til hans kallende stemme.