logo

fortapelsens vei,

  • Nyttårshilsen 2015

    Benjamin

    Godt Nyttår!

    Enda et år er gått, og jeg kjenner iallfall selv, at jeg kan reise et Ebeneser å si: «Til denne tid har Herren hjulpet'» (1sam.7,12) Godt at vi ikke må tegne noe abonnement med ham som kan gå ut, men vår frelse varer til evig tid. Hans kjærlighet er rundt oss uansett om det 2014, 2015, ja om du blir 100 år, så der den lik.Han elsker oss, det er hemmeligheten, står det i en sang, og det er så sant, derfor er vår frelse fast.

    En kan fort bli reflekterende når det blir et nytt år i kalenderen, og en kan sette for seg nyttårsforsett, lage nye planer, være skuffet over ting som gikk i grus eller rette og slett være veldig fornøyd med hvordan ting har gått. Men det var noe som datt inn i meg her i romjula. Det var et ord som jeg delte med dere som var dere på høstestevnet.

    Sal 139,23-24: «Ransak meg, Gud, og kjenn mitt hjerte! Prøv meg, og kjenn mine tanker! Se om fortapelsens vei har inntatt og led meg på evighetens vei.»

    Dette er noe som er meget viktig, og som vi burde gjøre hver dag, ikke bare når vi går over fra det ene året til det andre. Vi burde ta en stund innenfor Herrens åsyn, og få Han til å gå over våre liv. Vi blir så fort uoppmerksomme midt oppe i alt som skjer, og vi merker ikke så fort hva vi drar med oss. Påvirkninger utenfra som media, venner og de andre ting som vi bruker tid på. Men da er det så viktig å gjøre det som David gjør her, han ber Gud om å ransake ham.

    Både møtene, samtaler med åndelige venner, og det å lytte til forkynnelse, er gode måter å bli ransaket på. For Guds ord levende og kraftig og skarpere en noe tveegget sverd og trenger igjennom, inntil det kløver sjel og ånd, ledd og marg og, dømmer hjertes tanker og råd (Heb 4,12).

    David setter her av litt tid til å reflektere over sitt liv. Han går ikke til venner, rådgivere eller media for å få sjekket sitt liv. Han ser ikke om han er oppdatert på alt det som skjer rundt om i verden, men han setter seg ned og spør den viktigste personen i sitt liv, Gud, om å ransake ham. Det er innfor Gud at han ønsker at sitt liv skal stemme. Han er blitt den han er på grunn av Gud, og det er kun Gud som kan bedømme om det livet han lever, er rett.

    Det kan være vanskelig å stille slike spørsmål til Herren, fordi svaret du får kan være smertefullt. Gud selv er jo den som vet alt, ser alt, og som hører alt. Det og spørre ham slike spørsmål som David her gjør, er veldig avslørende. David bryr seg ikke om det, men han går videre, og spør om fortapelsens vei har inntatt ham? han spør om han går på andre veier enn Guds veier? for alle andre veier blir da fortapelsens vei. Det er nemlig bare én vei til evigheten, og det er Herrens vei. Akkurat her så er hele livet til David innenfor Herren til dom. Han legger alt fram for Gud og sier: Herre, her er livet mitt! hvor er jeg? Hva driver jeg egentlig med? Lever jeg rett for deg? Alle disse spørsmålene ligger implisitt her, og en kan lure på om dette var så smart gjort. Ingen mennesker klarer jo å leve rett for Herren, en vil jo bare få kritikk tilbake. Men det er ikke i den hensikt David gjør dette nei, han gjør noe mer.

    Han sier til Gud, led meg på evighetens vei. Han sier til Gud at: ja, vær min dommer, sett du en dom over livet mitt, men vær du også min ledsager og min rettesnor. Han sier til Gud at uansett hvor galt alt er, uansett hvor galt det har gått, så led meg du, Gud. Han tar fram en stor hemmelighet med livet i Herren: Det er ikke så at Herren bare krever av oss at vi skal leve rett for han, han gir også noe tilbake. Han er den som har ansvaret for å bære oss, hjelpe oss og styrke oss. Dette er den nåden vi har fått, brødre og søstre. Det at vi kan gå inn for Herren i dag, ja, hver eneste dag, å be til en Gud som både kan holde dom, men som også kan rette opp igjen. Han slipper oss ikke, han forlater oss ikke, men han ønsker å bære deg på ørnevinger opp til toppen på troens fjell slik at du kan stå støtt. Det er ikke farlig å bomme, det er ikke farlig å gjøre feil, for slik er du skapt, men det som er farlig er og ikke å gå til Herren, å be han holde dom over deg. Hvis du ikke lar hans kniv gå over ditt liv for å beskjære deg, så kan dine skritt begynne å vakle.

    Vi klarer ikke leve et liv uten feil, vi er dessverre bare støv, men kraften vår ligger i avhengigheten av ham. I skrøpelighet er vi sterke. Vi skulle ønske at vi kunne leve bare i seirer, og at hver eneste dag var enkle. Men som det står i en sang jeg er veldig glad i: ''Gud lovet deg ikke alltid, at det skulle være lett, men han lovet deg å være med igjennom alt… ‘'. En dag så står vi der oppe og alt er over, da slipper vi å møte nederlag og vi kan være fullkomne. Men her nede så trenger vi stadig å renses, stadig å prøves, Ja, vi må bære et vitnesbyrd om at Gud utvalgte det ringe, det som ikke er noe i menneskes øyne, det utvalgte Gud.

    Da Samuel mente at Eliab, bror til David, måtte være Herrens salvede, sa Gud til Samuel i 1. Sam.16,7: «Men Herren sa til Samuel: Se ikke på utseendet hans eller på hans kraftige skikkelse! For jeg har forkastet ham, For Herren ser ikke slik et menneske ser, For mennesket ser på det ytre, men Gud ser til hjerte»

    Gud forkaster her Brødrene til David, de som var eldre, sterkere, og hadde mer erfaring. Eldste sønnen hadde førstefødsels rett, men det forkastet Gud. Han ville ha David på grunn av hans hjerte. Husk det når du går ut i det nye året. At Gud ser bare til hjertet. Han ser bare til det som ingen av oss andre kan se. Om du har så mange venner, så mye penger, så mye status, så mye å glede deg over så er det vell og bra, men det er ikke det Herren ser først til. Han ser til det som du kan skjule for alle andre, men ikke for Gud. Han vet, han ser, og han har kontroll. Så kan en jo stille seg det spørsmålet: hvorfor skal vi be Gud om ta en kontroll av oss? han vet det jo allerede. Grunnen er nemlig at du må spør han om å vise deg det. Du vet ikke alt, til og med om de tingene som gjelder deg selv, men Han gjør det. Han kjenner oss bedre enn vi kjenner oss selv

    Jeg vet ikke om det er slik for alle, men jeg synes ofte at det kan være tøft å stille slike spørsmål som David her gjør. Men det er det som har gitt meg mest vekst i mitt troens liv. Når jeg stiller meg naken innenfor Herren åsyns, og ber han ta bort alt som ikke behager ham, så er det mange ganger tøft, men det er også fantastisk. Jeg opplever ofte da hans omsorg i renselen, og etterpå kjenner jeg hvordan troen vokser seg enda sterkere.

    Jeg sier ikke dette fordi du skal fordømme deg selv, men sier dette igjennom Golgatas frelsesverk. Du er like utvalgt, like elsket, like mye hans uansett, men vi må av og til sette oss ned å se hva som er viktigst i livet vårt. Hvor er jeg? hvor skal jeg? lever jeg rett for Herren, og er jeg i Hans plan med livet mitt? Hva vil du med mitt liv Gud? Det kan hende at når du ber Herren om å lede deg, at det kan bli store kostnader for deg, og du må ofre mye, det har iallfall gjort for meg. Jeg har måttet gi slipp på ting som gjorde så vondt, men som har gitt en utrolig vekst i mitt eget liv.

    Så min oppmuntring til dere er at Han er med igjennom alt, men la han ransake deg og la ikke, media, verden eller andre som ikke har med Gud å gjøre få denne jobben. For vi lever ikke lenger selv, men Kristus lever i oss. Vi er og vil for alltid være utlendinger i denne verden, så la oss gå til vår far og vår søsken i Herren å la dem rettlede oss.