logo

verden,

  • FOR DER SKATTEN DIN ER... (matt 6,21)

    IMG 20160430 201249Jeg ønsker å dele denne artikkelen fordi Herren har lagt en nød på mitt hjerte. Håpet mitt er å vekke noen fra en tafatthet, likegyldighet, selvmedlidenhet og lunkenhet og til å ta et steg nærmere Jesus.

    Det fyller meg med sorg når jeg ser mennesker som har opplevd Jesus og lært å kjenne han som sin Frelser, som har sett andre bli møtt av Jesus og selv fått lys over dyrebare sannheter I Guds ord, allikevel setter livet med Gud på sidelinja til fordel for det verden har å by på.

    Du lar deg lett fascinere av denne verdens ting, denne verdens musikk og underholdning. Og du tenker at det er helt greit, fordi du er litt lunken akkurat nå. Du tenker at frelsen, den er trygg, og det verk Jesus har gjort forblir fullbrakt, uanfektet av hva du måtte finne på å tillate deg selv. Og vet du hva, det er helt sant. Ingenting av det vi finner på kan rokke ved Frelsen. Takk og lov for det!

    Men verden er ekspert på finne måter å distrahere og underholde oss på. Og vi biter ofte på. Det finnes en motstander som ønsker å gjøre livet vårt lett og behagelig, om vi bare setter Jesus til side.

    Og ikke nok med at han passer på å distrahere oss, men han fyrer også opp under vår medlidenhet. Vi syns synd på oss selv, og tenker at det er da helt greit å sette på en voldelig eller grov film, det er helt greit å se porno, eller det er helt greit å la seg fascinere av verdens fengende musikk. Jeg tåler det, tenker du. Det står jo i bibelen at "du har lov til alt... "(1 kor 6,12) Du skjønner ikke alltid at du bedrar deg selv. Men mitt budskap er ikke først og fremst et "du skal ikke ditt og du skal ikke datt". Jeg ønsker å peke på frelseren.

    For meg er Jesus noe dyrebart. Han er ikke bare en hobby eller noe jeg driver med på fritiden. Han er min skatt. Det at han døde for meg, og tok min synd, og gav meg mitt frihetsbrev er stort for meg. Det var ingen liten pris han betalte. Han tok sitt blod og strøk over mitt liv, så døden måtte gå forbi. Han tok vekk frykten, og erstattet den med fred og trygghet og glede.

    En venninne av meg sa at man kan ikke alltid vitne i enhver setting, fordi noen ganger passer det ikke. Ikke fordi du vil unngå å være frimodig for Jesus, men fordi ordet om Jesus er så dyrebart at du kaster det ikke ut når som helst. Det er som dyrebare diamanter. Og jeg syns det var så godt å høre, for det er akkurat sånn jeg kjenner det. Han er det mest dyrebare jeg har, og er opphavet til alt det andre i livet mitt, jeg virkelig vil betegne som dyrebart! Og jeg vil vokte meg vel for å sette han i et dårlig lys. Jeg vil at dåpen min skal bety noe, at mine løfter til han er noe jeg tar på alvor. At det er viktigere hva Jesus mener om meg, enn meg selv eller andre. Jeg vil ære han. Og når jeg kommer litt på avstand, og blir litt for opptatt av mine egne planer og ønsker, minne meg selv på at det egentlig er Jesus som er Herre i mitt liv. Han vil ikke være leieboer i våre liv, men huseier.

    Og Jesus er ikke den som slår hånda av oss, eller sparker oss når vi ligger nede. På ingen måte. Han sier "Kom til meg"... (Matt 11,28) Hvorfor det da? Fordi han er den beste til å korrigere kursen vår igjen, han er den beste til å lege våre sår, han er den beste til å få deg inn på livets vei igjen. Han er som en Far. Han overøser oss med sin kjærlighet. Han vil at vi skal kjenne oss elsket, trygge og sett av han. Jeg liker så godt det verset i høysangen "... hans banner over meg er kjærlighet"...(Høys 2,4). For en fantastisk ting å vite. Minn deg selv om det, neste gang du er nedfor! Og når han har minnet deg på det, så vil han at du skal ta han med deg i alt det du tar deg fore. Han vil gjerne lede oss, men først må vi komme til han.

    Og nå er du kanskje såpass åpen at du kan ta imot det verset som jeg ble minnet om. Det er et vers som jeg leste og hadde i minne i min ungdomstid, men som ikke bare er et vers til ungdommen. Det står i

    2 tim 2,22: " Fly(eller flykt)fra ungdommens lyster" Ungdommens lyster er et generelt begrep. Men kjenn du etter i ditt liv hva som er ungdommens lyster i ditt liv. Som ungdom kjenner man gjerne at verden ligger for våre føtter og man ha lyst til å følge alle følelser og impulser som måtte komme i vår vei. Og for mange blir nok foreldrene våre irriterende når de prøver å hjelpe oss til å ta kontroll over impulsene våre. Men det er sterke følelser ute og går, og det er en brytningstid der vi må ta stilling til ting og velge hva som er rett for oss. Hva vi egentlig tror på? Og det er viktig å finne ut hvorfor vi gjør ting, og bli bevisste på hva vi står for og hvorfor vi gjør det. Og til du som er en kristen og befinner deg i en brytnigsfase, vil jeg si: - se mer på Jesus enn på foreldrene dine. Har du kristne foreldre så er du heldig, men du kan fort komme inn i en lovisk tilstand der du bare velger å gjøre det som er rett for å tekkes dine foreldre, og ikke først og fremst fordi du elsker Jesus. Vokt deg for det! Jesus vil deg vel, men han har også grenser og rammer for å beskytte og bevare deg på veien. Søk han og han vil befeste din tro!

    Ungdommens lyster kommer også i voksen alder. Og kanskje tenker du at du har full kontroll. Men om en mann f. eks. tiltrekkes av en annen kvinne enn sin egen kone. Så blir ikke saken bedre av å oppsøke situasjoner der han møter denne kvinnen. Og å fyre opp under sin egen tiltrekning. Men som dette verset sier, du må snu deg vekk, du må distansere deg fra det, og du må søke kontakt med den du egentlig elsker og har gitt ditt hjerte til. Det er rådet. Det er en omvendelse. Å komme seg på avstand fra det som gjør deg svak, det som frister, det som tar plassen som Jesus skulle hatt.

    Jeg ble oppmerksom på noe i bibelen for en tid tilbake. I en roman jeg leser om karakteren Aron i bibelen, ble jeg oppmerksom på at de plagene som ble sendt over Egypt, var der en del av plagene som også rammet Israelittene. Jeg liker sånne aha opplevelser i bibelen. Og det gjorde at jeg måtte undersøke om dette stemte. Og etter som jeg kan lese, så ser det ut som at Israelittene måtte tåle at vannet ble til blod, at froskene kom over alt og plagen med lus (se 2. mos kap.8). Først ved den fjerde plage setter Gud et skille mellom Egypt og Gosen. Hvorfor? Var det nødvendig da? Mest sannsynligvis fordi mange av Israelittene hadde dratt diverse avguder inn i sine hjem, og det var en måte å rense sitt folk på. Hva har du dratt inn i ditt hjem?

    Er det med oss som disse Israelittene? Har vi glemt hvilken Gud vi tjener? Har vi glemt hva han kan gjøre og hvilken tilbedelse han vil ha? Er troen din noe du bare kan putte i lomma?

    Våkne opp du som slumrer og du som sover! Se på Jesus, se på hva han har gjort for deg! Opptenn igjen den kraften han har latt bo i deg. Han ville bruke deg som tempel, hvilket tempel vil du være for han?

    La ikke ditt liv for han være noe du går og skammer deg over, men gå til han og la han få den plassen han fortjener. Førsteplassen! La han igjen være, ikke bare veien og sannheten, men livet for deg også! Som Marius Rydland minnet oss på under leiren. Han er livet! Den spenningen du søker den kan du finne hos han. Kom til han. Han har svaret, har freden, han har den ekte gleden. Amen. "Han er mektig til å fylle all vår trang i herlighet".

    Det står noe mer i det verset om å fly ungdommens lyster. Det står ikke bare hva vi bør holde oss i fra og komme vekk fra, men det står hva vi kan jage etter i stede: rettferdighet, tro, kjærlighet og fred sammen med andre som påkaller Herren. Måtte Herren fylle deg med lengsel og trang etter akkurat det. For Jesus kommer snart! Og jeg vil at du også kan se opp og glede deg til den dagen. At du også kan fylles med forventning og lyst til å gjøre mer for Jesus i denne siste tida. Halleluja! Vi skammer oss ikke ved evangeliet, nei for det er mektig og det har frelseskraft i seg.

    Vårt forhold og vår tro på Jesus er så dyrebar, la oss verdsette det for det det er.

    Anbefaler å høre månedens tale fra evangelist Torkild Terkelsen, som heter kampprisen. Talen finner du på www.sistebasun.no. Jeg fant denne å være i tråd med akkurat det Herren hadde minnet meg på.

    Vennlig hilsen

    Christina Haglund