logo

Dåpen i Jesu Navn,

  • Knust av Guds kjærlighet

    IMG 3780Jeg har lyst til å bringe et innlegg om mine inntrykk gjennom nå snart 10 år jeg har fått gleden av å være med i Nardus menighet.Og ikke minst mine inntrykk av sommerstevnet dette år 2015. Bare Gud selv kan se mitt innerste hjertets takknemlighet ved at Han ved nåden for 10 år siden ledet meg inn i denne apostoliske menighet. Disse årene er årene som i mitt liv har betydd mest for meg. Mye forkynnelse har jeg lyttet til om hvordan Gud teimer hendelser og opplevelser gjennom trengsel og prøvelser ned til den minste detalj.

    Fra jeg ble frelst i 1981 og frem til i dag ser jeg Guds nåde i hvordan mange veier er krysset og mange grøfter er prøvd. Jeg ser Herrens plan hvordan den eller den veien ble tatt for å nå fram til nettopp den gate eller vei som Herren ville jeg skulle inn på. For en mektig Gud vi har! For en uendelig visdom Herren har! Da er det godt å vite at jeg en dag fikk nåde til å overlate mitt liv i Hans hender og at jeg fikk se mitt liv håpløst fortapt og trengte frelse for min sjel.
    Nåden gjorde at det var ikke meg som ville til Herren, men Han fant meg. Hvorfor meg? Hvem er jeg annet enn at jeg er den mest elendige blant dere alle!
    Jeg er vel den som Herren sist skulle utvelge seg til å være Hans barn. Men Han har utvalgt meg av nåde og jeg må uten å forstå det bare akseptere at herren gjør det Han vil. Jeg takker Gud for Nardus og hver og en jeg er blitt kjent med gjennom disse årene. Gjennom disse år har Herren knust meg til støv gjennom sin kjærlighet.
    Han har vokst og jeg har avtatt.

    Han har tuktet meg med kjepp og støttet og trøstet meg med sin stav – pris skje Gud! Han har latt meg gå fra seier til seier gjennom harde kamper gjennom bønn og innvielse innenfor tronen. Hvor ofte har jeg ikke forstått predikerens bok og samstemt klaget hvor elendig alt er. Men når jeg er som lengst nede og Herren synes langt borte så rekker han meg sin kjærlige hånd atter en gang. Han er der alltid selv når jeg ikke ser Ham!

    Takket være forkynnelsen vi har i Nardus har jeg fått se at prøvelser, kamper, trengsler har formet meg og jeg ville ikke vært det foruten. For gjennom dette er jeg blitt styrket i tro og kjærlighet til herren Jesus Kristus.

    Vanskelig, ja umulig er det for meg å komme utenom å nevne kjærligheten jeg har til broder Torkild, og selvsagt også søster Solveig, som begge er mine åndelige foreldre, og som Gud virker gjennom. Forstå meg rett for jeg glemmer ikke alle de andre forkynnere i menigheten som Gud har gitt budskap å bringe.Men jeg har disse årene nesten daglig kontakt med broder Torkild. Hvor mange ganger jeg har vært hjemme hos dem og ikke en gang har broderen unnlatt å ta meg i lære om Herren og holdt utallige bibeltimer for meg. Jeg forstår ikke hvorfor Gud viser meg denne vidunderlige kjærlighet! Jeg er bare takknemlig!

    Man kan gå i hvilken som helst menighet foruten Nardus hvor predikanten tar fram et vers av Bibelen og man kan straks ane hva der vil bli talt. Slik er det ikke i Nardus! Her har predikanten fått budskap av Gud gjennom bønn og innvielse og fått åpenbaring i stadig fornyelse.Det er så herlig å gå på møte med en forventning og en undring over hva Herren kommer til å bringe i dag? Det er for meg et så spennende kristenliv.
    Og alle vennene Gud har gitt meg og gleden ved hvert sommerstevne og andre samlinger og vite at jeg er i en menighet hvor den eneste sanne forkynnelse bygget på klippen blir oss forkynt. Her er jeg hjemme – pris skje Gud!
    Og den trygghet jeg kjenner hver gang broder Torkild taler hvor han med visdom og kunnskap beviser bibelens ord og hvor nøye han tar ordet. Og er det ikke herlig å vite at vi i vår menighet har en tro bygget på grunnleggende sannheter som én Gud, hvis navn er Jesus Kristus, én tro, én dåp i Jesu Kristi navn. I motsetning til alle andre menigheter hvor der er 100 meninger om forskjellig ting så har vi den ene sanne, bibelske tro.

    Jeg vet om de som tror på den ene Gud, men skygger unna for de er for feige til å stå for sannheten.Men gjennom forkynnelsen ved brødrene i vår menighet blir vi oppmuntret, vi blir gitt mot og styrke til nettopp ikke å være redde for konflikter på bekostning av sannheter.

    Hvert møte vi hører er stort sett nye åpenbarelser. For min del lytter jeg daglig til CD-taler og min erfaring er at jeg lytter flere ganger til de samme talene fordi første gang man lytter er der mange ting som man ikke har fått tak i. Gud har en visdom som er uendelig og kanskje føler man at i enkelte møter er det som om ikke Herren taler til meg spesielt. Men hvis jeg tar dette møtet med meg og grunner på det så får jeg ofte oppleve at nettopp dette møtet finner jeg igjen kanskje måneder senere. Møtet ble som å lade våpenet til angrep til senere bruk.

    Så lenge jeg kan huske kan jeg si at etter et møte har jeg fått mange inntrykk og jeg søker som oftest å gå til side og være sammen med Herren alene og grunne på hva som ble sagt. Og ofte gir Herren meg tanker åpenbart utover det som ble forkynt i møtet.

    Jeg er sikkert ikke som de fleste andre her, men jeg kan så visst anbefale alle å gjøre det. For der står skrevet om de hellige som gikk hjem etter møter og grunnet på om det hadde seg slik det var dem forkynt.

    Jeg vil avslutte med en opplevelse i sommerstevnet som gav meg den største glede gjennom hele stevnet.

    En god tid før stevnet var jeg som ofte hjemme hos Torkild og Solveig. Gjennom samtale der kom broder Torkild til å spørre meg om jeg var døpt i Jesu Kristi navn? Selvsagt svarte jeg! Men hvem døpte deg, spurte han? Jeg husket ikke navnet på døperen, men prøvde å forklare forskjellige ting omkring vedkommende. Men jeg tok dette med meg hjem og ba til Gud om at navnet måtte komme fram slik at alt kom for dagen. Etter få dager kom jeg på at sønn til døperen hadde venneomgang med mennesker som både Torkild og jeg kjenner til. Broder Torkild som kjenner de fleste, kunne da fortelle meg navnet på døperen og broder Torkild mente bestemt at vedkommende ikke døpte i Jesu navn. Han døde for mange år siden, men jeg tok en tlf. til sønnen for å få klarhet i spørsmålet.
    "Min far døpte i Faderen, Sønnen og den Hellige ånds navn! Så du er godt døpt inn i Jesus, Johnny!" Vel, svarte jeg, er det ikke da naturlig om jeg døpes inn i navnet Jesus at navnet Jesus Kristus blir nevnt når jeg døpes? Da døpes jeg inn i navnet? Der ble intet mindre enn irritasjon i den andre enden av tlf. og samtalen tok slutt ganske fort. Jeg antok at han innså at han selv så han hadde svart seg ut i grøfta!

    Jeg kan forsikre om at jeg aldri har vært i tvil om at jeg var døpt i Jesu Kristi navn!! Men hvorfor skjedde dette? Har det med Guds teiming å gjøre? Så avgjort tror jeg!
    Broder Torkild foreslo at jeg kunne døpes i sommerstevnet. Jeg var enig og jeg sa jeg da ønsket at dette kunne være andre til velsignelse. Kanskje andre som visste godt de ikke var døpt på bibelsk vis, nå fikk kanskje den siste anledning til å gjøre noe med det. Jeg fikk redegjort for dette på onsdagen i stevnet og dåpen skulle foregå på torsdag.

    Etter onsdagens møte før jeg dro hjem fikk jeg vite at en kjær søster, Gro Breivik nok ikke var døpt i Jesu Kristi navn. Etter jeg var kommet hjem la jeg alle mine bønner innfor Herren, og neste formiddag var jeg på vei Oggetun for å døpes på bibelsk vis. En halv time før jeg nådde fram datt det ned i meg en enorm nød for søster Gro og jeg måtte stanse bilen for å be for henne. Dåpen fant sted og der var meldt to unge jenter til sin dåp og broder Torkild døpte dem først. 

    Jeg tenkte, nå er det min tur, men plutselig fikk jeg se søster Gro gå fram for å bli døpt! Halleluja, mange hadde sikkert bedt for henne, men her ble jeg rørt til tårer for Gud hadde hørt mitt ønske om at for meg kostet dette ikke så mye som en kalori. Men her steg der fram en sjel som kanskje hadde kjempet i mange år og ikke har hatt mot til å ta steget. Vi har alle våre ting å bekjempe og jeg beundrer Herren Gud for at han teimet dette til minste detalj og formet og dannet søster Gro til å ta steget i tro.
    Det var modig gjort av søster Gro og jeg jubler i glede over hennes mot!
    Jeg har så mangt å være takknemlig for, brødre og søstre. Gud har i sannhet gitt meg en kjærlighet til hver og en av dere. Jeg beundrer deres iver i Herren og jeg føler meg så liten blant dere. Jeg elsker å se dere og alt Gud har gitt dere. All den kjærlighet jeg møter hos dere i form av formaning, trøst, oppmuntring, humør, glede, tilgivelse. Dere betyr så mye for meg alle sammen, pris skje Gud.

    Stundom våkner jeg midt på natten og må på kne for Herren og takke for dere alle.

    Jeg ærer Gud for lokalmenigheten i Grimstad og omegn og bibeltimene vi der får oppleve gjennom broder Torkilds forkynnelse og tjeneste.
    Takknemlig er jeg for menighetens eldste ved broder Tore og broder Steinar. Jeg er takknemlig for at Herren satt i menigheten brødre til å vokte fårene og jeg ber hver dag for dem. Gud vet det!

    La oss løfte våre hoder for vår forløsning stunder til! Amen! Amen!

    Kjærlig hilsen, Johnny Omdalsmoen.