logo

Torkild,

  • Et lem på Kristi legeme

    GroFørst vil jeg takke for at jeg får være endel av en levende menighet. Der vi kan være lemmer på Kristi legeme. Der vi ikke bare skal tjene Han som frelste oss, men også hverandre, som deler på legemet. Det er godt å tjene Ham!
    Jeg har den siste tiden tenkt på hvor viktig det er å være endel av en bibelsk menighet.
    Om en del av legemet lider, da lider hele legemet.. Hvor viktig at hvert lem fungerer, så vi kan være et fungerende legeme..(Menighet) At hver og en finner sin plass, liten eller stor. Det er ikke viktig hvilken del av legemet du er, men at du fungerer. Det er ikke viktig om du er arm eller fot, om det er vissent og uten liv. Da er det bedre om du er en milt som ingen ser, men at du er levende og i funksjon.
    For liksom vi har mange lemmer på et legeme, men ikke alle lemmene har samme gjerning, så er vi mange ett legeme i Kristus, men hver for seg er vi hverandres lemmer (Rom 12.4-5).
    I denne tiden vi lever trenger vi å være fungerende lemmer som kan være med å tjene vår Herre og frelser. At vi kan være brennende sjeler på vei til Himmelen.

    Jeg vil også gi mitt lille vitnesbyrd om at jeg denne sommeren fikk døpt meg inn i navnet Jesus. Jeg ble døpt som 12 åring i treenighetsdåp, noe det har tatt meg snart 10 år å finne ut av og forstå. Og døpe meg "på nytt" var noe jeg overhode ikke skulle gjøre. Jeg tenkte at det jeg gjorde i god tro når jeg var 12 år fikk andre ta ansvar for om det var feil. Jeg hadde jo blitt døpt. Kanskje det er en tanke du også tenker som leser dette? Og hver gang det blir forkynt om dåp, sitter du der og ergrer deg, og vet ikke om det du faktisk mener er rett.
    Men under sommerstevne talte Torkild så fint om det i et innlegg, og mange ting ble plutselig helt klart for meg. Han, og andre, har talt om det mange ganger, men i dette møte var det for meg. Jeg spurte meg selv: Kunne jeg ikke gjøre så mye for Jesus? Tankene kom. Hva vil barna mine si? Har jo sagt at å døpe meg " på nytt" kommer jeg aldri til og gjøre. Men så er det noe som skjer når Gud taler til hjertet ditt.
    Dåpsdagen kom, og tvilen kom. Ordene ei dame sa til meg for snart 10år siden da vi begynte i Nardus ringte i ørene mine: Døp deg aldri "på nytt". Det gjorde jeg og angrer hver eneste dag. Tviler på det jeg gjorde, var rett. Hun går jo fortsatt i treenighets menigheter tenkte jeg. Dagen var der. Jeg satte meg ned med bibelen og sukket til Herren. Jeg var mildt sagt fortvilet. Hvor dumt det enn høres ut. Gi meg et ord og en visshet Gud bad jeg. Slo opp bibelen, og øynene falt ned på ordet i Ap.gj 8.36.
    Her er vann, hva er til hinder?
    Ja, hva var til hinder? Takk Jesus, det var ordet jeg trengte. Jeg ville jo ikke at noe skulle hindre meg fra å tjene Han.
    Fant fram håndkle og klær, dette var min dag til å gjøre Hans vilje.
    Og da Marthe, min datter kom inn på hytta vår fortalte jeg hva jeg hadde tenkt å gjøre. Hun svarte med at det syntes jeg du skal gjøre. Det er jo det som er det rette, vokste vissheten. Dette er veien, men gi meg enda en stadfestelse på at dette er din vei. La noen komme med tunger og tydning som en siste stadfestelse. Gud hørte min bønn der ved "dåpskulpen" ved Oggetun. Jeg fikk stadfestelsen jeg trengte.
    Etter dette skrittet i tro har jeg bare følt en visshet og ro i mitt hjerte. Og blitt hel. Om du leser dette, og ikke har døpt deg i Jesu navn. Gjør det, du vil ikke angre! Da blir du et lem på Hans legeme. Tjen Han av hele ditt hjerte! Gud trenger villige levende sjeler i Hans arbeid. Det ønsker jeg å være en del av.

    Søsterhilsen fra Gro