logo

dåpen i Jesu Kristi Navn,

  • Du skulle vel ikke være en av hans disipler du også?

    Peter fornekterJesus«Men Simon Peter sto og varmet seg. Da sa de til ham: Du skulle vel ikke være en av hans disipler du også?» (Joh 18,25).

     

    Artikkelen er sakset fra Nardusbladet (NR 4 - 1994 11. årgang)


    Spørsmålet kom meget ubeleilig for Peter. Overrumplet og lammet redsel svarte han: «Nei, det er jeg ikke.» Skammer du deg for ditt forhold til Jesus og hans disipler? Mange har det slik og lider i sin ånd over sin egen feighet og hykleri. Hvor velsignet det er at noen kan rope et høyt JA, på det spørsmålet. Pris skje Gud, jeg er en av hans disipler! Frimodig kan de svare hvor og i hvilken sammenheng spørsmålet enn blir stilt. Hvem som hører på og hva enn konsekvensene blir, spiller ingen rolle. De kan si av hjertet: «Jeg skammer meg ikke ved evangeliet.» Likesom Moses har de valgt: «... å lide ondt sammen med Guds folk enn å ha en kortvarig nytelse av synden. Han aktet Kristi vanære for en større rikdom enn skattene i Egypt, for han så fram til lønnen.» (Heb 11,25-26) Han forlot sin ærefulle stilling for å stå sammen med det foraktede Guds-folket, fordømt av alle.

    Jeg vil henvende meg til deg som ikke har denne frimodighet, og som ligger lavt i din bekjennelse. Egentlig er du en disippel og ønsker å stå sammen med de frimodige, men du våger ikke helt når det riktig stormer rundt sannheten. Og spørsmålet i teksten er ikke ukjent for deg. Du er blitt spurt av mange: «Er du en av dem – de fanatiske troende – de som tror på én Gud og døper i Jesu Kristi navn, og taler kirkesystemene midt imot?» Hvorfor antar de at du er en av dem? Kanskje av samme grunn som de antok at Peter var en av dem.

    Sett sammen med de andre disiplene

    v. 26: «... Så jeg deg ikke i hagen sammen med ham?» Folk følger med deg og ser dine bevegelser. De legger merke til hva du tiltrekkes av. Og hvorfor er du med i de møtene og lytter til den forkynnelsen, hvis du ikke hører hjemme der? Som trekkfuglene samles med sitt slag og sitter på tråden, sitter du side om side med dem du hevder og ikke å være en av.

    Språket

    «... Ditt mål røper deg» (Mat 26,73) Han sa nok ikke noe som av innhold kunne røpe ham. Holdt seg klokelig unna kompromiterende ting. Allikevel var der noe i måten å ordlegge seg på. «Det hjertet er fylt med flyter munnen over med.» Det du hører, når du er sammen med Jesus og hans disipler, preger din talemåte mer enn du aner. Kanskje bare det at du ikke sier: døpt i vann, men sier; døpt i Jesu Kristi navn er nok til å få dem til å stusse.

    Peter hadde forsvart Jesus

    v. 26. De hadde sett ham hugge øret av en av yppersteprestens tjenere som kom for å gripe Jesus i Getsemane. Du har også forsvart sannheten mot andres angrep. Det har blitt lagt merke til at du har tatt parti for de du hevder å stå utenom.

    Du må følge med.

    Peter var i yppersteprestens gård for å følge med i hvordan det gikk med Jesus. Han visste at han beveget seg inn på risikofylt område, rett i krigssonen. Sikkert prøvde han å oppføre seg som de andre, men de som fulgte kroppsspråket hans og ansiktsuttrykkene kunne se at han engasjerte seg og var bekymret. Øynene stirret mot døren der Jesus ville komme ut etter forhøret. I lyset fra kullilden kunne de se Peter når piskeslagene, knyttnevene og stokkeslagene traff Jesus, gjenspeiltes pinen i Peters ansikt. Og da hånsordene lød: «spå hvem det var som slo deg», var det som om spotten rammet Peter selv, der han satt så anonym. Er det slik med deg også? Du lider når urettferdigheten og forfølgelsen rammer de du hevder og ikke å ha noe med å gjøre. Du ser og hører hvordan sannheten hånes. Noe i deg ønsker så inderlig å stå fram og si: «Jeg er en av dem, jeg tror det samme!» Men så gjemmer du deg i stedet bort og gråter. I dragkampen om din sjel, vinner hykleriet. Du vet hvor du egentlig hører hjemme, og det underlige er at andre også vet det. Men du later som du er hjemme blant de religiøse fiender av evangeliet.

    STÅ FREM!

    Tiden er kommet for å stå frem. Bekjenn frimodig din tro på Jesus og evangeliets sannheter. Gjør felles sak med de disipler Jesus har i dag og kjemp for den tro som engang for alle ble overgitt til de hellige. Vær blant «de som følger Lammet hvor det går.» La ikke menneskefrykten holde deg i snare lengre, men løs deg fra båndene om din hals. Du er ikke under båndtvang og henvist til å ledes av andre menneskers meninger. Innta din frihet og frimodighet i Jesu Kristi Navn.

  • Et lem på Kristi legeme

    GroFørst vil jeg takke for at jeg får være endel av en levende menighet. Der vi kan være lemmer på Kristi legeme. Der vi ikke bare skal tjene Han som frelste oss, men også hverandre, som deler på legemet. Det er godt å tjene Ham!
    Jeg har den siste tiden tenkt på hvor viktig det er å være endel av en bibelsk menighet.
    Om en del av legemet lider, da lider hele legemet.. Hvor viktig at hvert lem fungerer, så vi kan være et fungerende legeme..(Menighet) At hver og en finner sin plass, liten eller stor. Det er ikke viktig hvilken del av legemet du er, men at du fungerer. Det er ikke viktig om du er arm eller fot, om det er vissent og uten liv. Da er det bedre om du er en milt som ingen ser, men at du er levende og i funksjon.
    For liksom vi har mange lemmer på et legeme, men ikke alle lemmene har samme gjerning, så er vi mange ett legeme i Kristus, men hver for seg er vi hverandres lemmer (Rom 12.4-5).
    I denne tiden vi lever trenger vi å være fungerende lemmer som kan være med å tjene vår Herre og frelser. At vi kan være brennende sjeler på vei til Himmelen.

    Jeg vil også gi mitt lille vitnesbyrd om at jeg denne sommeren fikk døpt meg inn i navnet Jesus. Jeg ble døpt som 12 åring i treenighetsdåp, noe det har tatt meg snart 10 år å finne ut av og forstå. Og døpe meg "på nytt" var noe jeg overhode ikke skulle gjøre. Jeg tenkte at det jeg gjorde i god tro når jeg var 12 år fikk andre ta ansvar for om det var feil. Jeg hadde jo blitt døpt. Kanskje det er en tanke du også tenker som leser dette? Og hver gang det blir forkynt om dåp, sitter du der og ergrer deg, og vet ikke om det du faktisk mener er rett.
    Men under sommerstevne talte Torkild så fint om det i et innlegg, og mange ting ble plutselig helt klart for meg. Han, og andre, har talt om det mange ganger, men i dette møte var det for meg. Jeg spurte meg selv: Kunne jeg ikke gjøre så mye for Jesus? Tankene kom. Hva vil barna mine si? Har jo sagt at å døpe meg " på nytt" kommer jeg aldri til og gjøre. Men så er det noe som skjer når Gud taler til hjertet ditt.
    Dåpsdagen kom, og tvilen kom. Ordene ei dame sa til meg for snart 10år siden da vi begynte i Nardus ringte i ørene mine: Døp deg aldri "på nytt". Det gjorde jeg og angrer hver eneste dag. Tviler på det jeg gjorde, var rett. Hun går jo fortsatt i treenighets menigheter tenkte jeg. Dagen var der. Jeg satte meg ned med bibelen og sukket til Herren. Jeg var mildt sagt fortvilet. Hvor dumt det enn høres ut. Gi meg et ord og en visshet Gud bad jeg. Slo opp bibelen, og øynene falt ned på ordet i Ap.gj 8.36.
    Her er vann, hva er til hinder?
    Ja, hva var til hinder? Takk Jesus, det var ordet jeg trengte. Jeg ville jo ikke at noe skulle hindre meg fra å tjene Han.
    Fant fram håndkle og klær, dette var min dag til å gjøre Hans vilje.
    Og da Marthe, min datter kom inn på hytta vår fortalte jeg hva jeg hadde tenkt å gjøre. Hun svarte med at det syntes jeg du skal gjøre. Det er jo det som er det rette, vokste vissheten. Dette er veien, men gi meg enda en stadfestelse på at dette er din vei. La noen komme med tunger og tydning som en siste stadfestelse. Gud hørte min bønn der ved "dåpskulpen" ved Oggetun. Jeg fikk stadfestelsen jeg trengte.
    Etter dette skrittet i tro har jeg bare følt en visshet og ro i mitt hjerte. Og blitt hel. Om du leser dette, og ikke har døpt deg i Jesu navn. Gjør det, du vil ikke angre! Da blir du et lem på Hans legeme. Tjen Han av hele ditt hjerte! Gud trenger villige levende sjeler i Hans arbeid. Det ønsker jeg å være en del av.

    Søsterhilsen fra Gro