logo

Glede,

  • Frelsen hører Herren til!

    «Frelsen hører Herren til.(…)» (sal 3,9)

    BtstanghavDette halve verset fyller meg med en dyp ydmykhet og takknemmelighet. For det er slik det er, frelsen hører virkelig Herren til! Gud er en sjalu Gud, og han deler ikke sin ære med noen. Ofte kan det nesten virke som at den frelsen vi har, er en kombinasjon av Guds kraft, og vår egen kraft. At vi er frelst av nåde, men for å forbli i frelsen, så må du holde deg selv i nakkeskinnet. Det er ikke slik det forholder seg. Vet du at han har skrevet ditt navn i sin bok i himmelen? Da de sytti disiplene som Jesus hadde sendt ut, kom tilbake, var de imponert over at de onde åndene adlød dem i Jesus navn. Jesus sier da i luk 10,20: «Gled dere ikke over dette at åndene er dere lydige! Gled dere heller over at navnene deres er innskrevet i himmelen!» Dette viser at det er en glede forbundet med denne tryggheten; at frelsen hører Ham til! Jeg må si at jeg i de siste dagene og ukene har kjent på denne gleden. Jesus har virkelig frelst meg, og ingenting av det jeg gjør, kan endre på det! Jeg er Hans barn, uansett. Vi kan sammenligne forholdet som vi har til Ham, med forholdet som er mellom en far og hans sønn. Sønnen kan finne på mange ting som kanskje ikke faren helt liker, men han vil fortsatt være sønnen hans. Slik er det med Herren også; Han tilgir oss alle de syndene vi har gjort og også de som vi kommer til å gjøre. Hvorfor er det slik? Vi liker å si at vi er frelst av nåde; men hva er nåde? Nåde er at vi får noe som vi egentlig ikke fortjener. Mange kristne er av den oppfatning at de kan falle inn og ut av frelsen, og med de bekymringene det medfører. Gud sitter ikke i himmelen med et viskelær, og følger med på om du gjør en synd, for så å viske ut navnet ditt. Har du lest hva Paulus skriver om Jesu kjærlighet?

    «Hvem kan skille oss fra Kristi kjærlighet? Trengsel eller angst eller forfølgelse eller sult eller nakenhet eller fare eller sverd? Som skrevet står: For din skyld drepes vi hele dagen, vi blir regnet som slaktefår. Men i alt dette vinner vi mer enn seier ved ham som elsket oss. For jeg er viss på at hverken død eller liv, verken det som nå er eller det som komme skal, eller noen makt, verken høyde eller dybde eller noen annen skapning skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre»

                                                                                                                                                                                (Rom 8,35-39)

    Så hva er det vi kaver og strever så for? Hvorfor kommer denne tvilen over oss noen ganger: Er jeg virkelig frelst? Og, skal tro om den synden jeg gjorde nå, bidro til at jeg ble en frafallen, og dermed visket ut av Livets bok? Peter skriver om å gjøre vårt kall og vår utvelgelse fast. Og det tror jeg handler om å leve så nær Jesus at du blir sikker i din tro. Søstre og brødre, la oss legge av oss den byrden som tvilen på frelsen fører med seg! La oss heller øse med glede av frelsens kilde, og bruke vår kraft og energi der den virkelig trengs. Jeg er så takknemlig for den forkynnelsen som jeg har fått sittet under helt siden jeg var barn. Hvorfor Gud har vist sin nåde på meg, det vet jeg ikke, men jeg takker ham for det.

    AMEN!