logo

Debora,

  • Hils Rufus!

    2015566 univ lsr lgHils Rufus, den utvalgte i Herren, og hans mor, som også har vært en mor for meg! (Rom 16,13)

    Hvilken høythevet, guddommelig hilsen, Rufus får av Paulus. En slik hilsen setter all tvil til side og jager bort all vantro, som av og til kommer snikende i våres hjerter: er jeg utvalgt? Kanskje Rufus bar på slike bekymringer, som av og til fikk overtaket på han, og som gjorde at han trengte etløft i ånden. Denne guddommelige hilsen satte sine spor i ham, den ble ettertrykkelig inngravert i hans ånd og etter disse ord, tvilte han aldri mer. Han sa nå: Jeg er Rufus, den utvalgte i Herren! Så vil han også nevne moren. Og sier det samme om henne, at hun også er utvalgt. Begge er de forankret i den samme dyrebare tro om utvelgelse. I det hjemmet, er det ikke generasjons motsetninger, ingen åndelige gnisninger og ingen åndelige ”hver for seg oppfatninger” av utvelgelsen. Hvilket harmoniskt hjem! De fleste hjem i menigheten, er i dag er styrt av at foreldrene ble døpttil ett legeme i én Ånd, én Herre, én tro, én dåp, én gud og alles Far..., mens noen av andregenerasjons barn har fått en annen ånd. Derfor er mange hjem en åpen dør for djevelen, fordi han legger merke til at det er en disharmoni i hjemmet på åndelige planet.

    Paulus sier, at hun(Rufus’mor) også er hans mor. En mor i Israel! Hør hva Debora synger i dom kap.5,7 og 9 ”Det fantes ingen fører i Israel. Nei, ingen før jeg, Debora, stod fram – før jeg stod fram, en mor i Israel. (v.9) Mitt hjerte slår for Israels høvdinger og for de frivillige, som møtte fram blant folket. Pris Herren!” En mor vil alltid beskytte sine barn, og slik var denne moren til Rufus og Paulus. Hun hadde et beskyttende hjerte for denne Guds tjener. Hun bad for ham! Løftet ham frem for Herren dag og natt. Talte godt om ham og ønsket ham Guds velsignelse. Og kanskje det ikke var noen annen ”mor” i Rom enn denne kvinnen? Allerhelst var hun slik som Debora, som stod fram og var en fører. Hennes hjerte slo for, og ikke i mot, Paulus. Fordi hun så at han var blant de få, som frivillig møtte frem og kjempet troens gode strid.

    Hun var hans mor, selv om det var en lang fysisk distanse mellom dem. Men i ånden var de nærme hverandre. Det er nå nesten 2000 år siden apostlene fikk det, gjennomgripende budskapet, fri fra alt hykleri og kompromissets ånd, i troens kraft og fylt av den hellige Ånd. Er du en mor? og forsvarer du budskapet, som ble gitt dem(apostlene)? Er du en Debora, en ”mor”som forsvarer og er en leder, som har et hjertet som slår for det gamle evangelium? Er du en mor, som er klar til å forsvare sønnen Peter og hans budskap på pinsefestensdag, om sann omvendelse fra synd og bli døpt i Jesu Kristi Navn og motta den Hellige Ånd? Er du en mor, som forsvarer troen på én Gud åpenbart i Jesus Kristus, som sønnen Paulus forkynte? Er du en mor, som forsvarer bibelsk hellighet og tekkelighet og ikke skikke seg lik verden, men bliforvandlet i deres sinn så at det finnes behag hos Gud, som sønnen Paulus lærte? Er du en mor, som forsvarer sønnen Johannes på Patmos, det han forkynner om endetids begivenhetene,  og at endetiden er en enorm frafallstid?

    Vi har bruk for mødre, som kan få en hilsen i dag fra de gamle heltene i Bibelen. Jeg håper inderlig, at du ønsker at være en ”mor” til ”sønnene” i Bibelen og at du fryder deg i Ånden, når du mottar en slik beskrivelse!