logo
Karl-Inglaug-hovedbildeHvitt, høyt og gammelt, reiser huset til Inglaug og Karl da vi svinger inn på tunet på Nordre Vartdal i Ørsta kommune. Traktoren og gjødselsprederen foran låven, vitner om et gårdsbruk som slettes ikke er lagt ned. Min syv år gamle sønn, hvis oldefar er Karl, løper opp den karakteristiske stein trappa, og ringer på dørklokka. Det går en liten stund før noen åpner, og vi lurer på om noen er hjemme. Akkurat da, åpner Karl døra. IMG 4215Smilende og hilsende, viser han oss inn i det aldrende huset. Karl kan fortelle at den eldste stua er fra året 1500-tallet. Tanja, hunden i huset, står i full los, et eller annet sted i huset. Denne blir pent nødt til å vente på loftet til besøket har gått. Hun er litt for glad i matmor og matfar, og kan virke noe sjalu. Alle fire setter seg godt til rette i sofaen. Jeg forteller kort om mitt ærend, at jeg ønsker å gjøre et kort intervju med dem, og legge dette ut på internettsiden som menigheten har. Jeg drar en sammenligning med Nardus-bladet, da internett kan virke som fremmed tale for mange. Inglaug lyser opp når hun hører Nardus-bladet nevnt. Hun har mange gode minner fra bladet. Vi går i gang…


Inglaug og Karl er begge fylt 80 år, og begge er de født i 1935. Inglaug skryter på seg 1 måned mer enn Karl, da hun er født 26. februar, mens Karl er født 31. mars. Ivrig spør jeg om når de gifta seg. – Vi gifta oss når vi var 18 år gamle, utbryter Karl. Han ser smilende og fornøyd ut, men det er mer… – Vi har vært kjærester fra vi var 16 år, tenk det du, sier Karl. Inglaug klukkler, der hus sitter i sofaen og utbryter noe som en bekjent hadde sagt: – ja, når barn gifter seg og får barn, da kan det være det samme! 

Alvoret brer seg over ansiktet, når jeg nevner barna. Karl og Inglaug har 8 barn. IMG 4222Som tvillinger kom Olav(bildet) og Arne først. Arne døde bare tre dager etter fødselen, mens Olav fikk leve til han var 46 år, da omkom han i en tragisk lastebilulykke. Året var 1999. Olav kjørte da isopor-kasser for Vartdal Plast. Vinden tok tak i hele lastebilen og kasta den ned i grøfta – Olav døde momentant. For meg som intervjuer, er denne historien ikke ukjent. – Dere har opplevd mye vondt, utbryter jeg. Inglaug: – Ja, det var det jeg sa til Karl her om dagen: Vi har reist gjennom mye elendighet, men Gud har vært med! Ekteparet har opplevd særs mange dødsfall i nær familie. Mange har de mista på sjøen. Det blir for langt å skrive om alle, men et dødsfall skal jeg nevne. Han Olav Vartdal, svigerfar til Karl, omkom i Buskøy forliset i 1952 i Vestisen O-L-Polarfangst-ex-Sjanny-BEH-2(Trykk på bildet til høgre for å lese om forliset). Det blåste full storm/orkan. Tett snøkave, -20 ͦC, og sjøen brøyt 300 meter innover iskanten. Da Karl våknet dagen etter at bud om dødsfall hadde nådd huset, ba han til Gud – Kjære Gud, vis meg hvordan det gikk med han Olav! Da fikk han se et syn – Han fikk se ei hand som strakte seg fra himmelen og ned i sjøen, og henta opp han Olav. På denne måten gav Gud dem visshet om at Olav var hjemme hos Jesus. 

Det som forundrer meg gjennom alle de årene jeg har kjent Karl, er Karl sitt humør. På tross av hendelser på hendelser, som ville knekt den mest hardbarkede, så har Karl fortsatt, i dag, et strålende humør. De som kjenner Karl, vet at dette på ingen måte betyr at ting ikke har gått inn på han. Det har det! Men han forteller at han i tidlige år valgte å stole på Gud, og det har han gjort. Gud har vært god, utbryter de nærmest unisont. Vi skal gjør et skifte i intervjuet, å pense over på det som har med menigheten å gjøre. 

I følge dem begge, så kom de i kontakt med Torkild Terkelsen gjennom en dame som hette Berta Sætre. Og slik ble de introdusert for budskapet som Nardus lærte. Karl var den gang Klokker i Vartdal Kirke. Han måtte selvsagt bryte helt med kirken, da kirkens lære, brøt totalt med det som Nardus lærte. Det har vært mange tøffe år for familien Lianes, og andre som valgte å gå den samme veien. Kirken stod sterkt i disse traktene, og annerledes tenkende, var det lite rom for. På tross av sterk motstand, så har Inglaug og Karl stått som bautaer for de sannhetene som de fikk del i gjennom evangelist Torkild Terkelsen. Karl er en person som snakker med alle. Og han kan fortelle at det å snakke med kirke-folk, det er vanskelig, men å snakke med folk utenfor kirken, det er lett. Karl undrer seg over dette. 

En sannhet som Nardus lærte, og som Bibelen uten unntak lærer, er dåpen i den Herre Jesu Kristi Navn. Inglaug var den første som valgte å gå denne veien. Hun ble da døpt av Ole Rydland fra Vinstra. Karl hadde enda ikke døpt seg, og forteller at hver gang han så på Inglaug, så ble han minnet på dåpen. Det gnagde, forteller han. Noen år senere ble en av døtrene til Inglaug og Karl, Anita, døpt av Jostein Solheim i Vatnevatnet i Ørsta. Etter dåpen utbryter Jostein: - Vær så god neste! Dermed var det Karl sin tur. Han ble der døpt av Jostein i Jesu Kristi Navn. Etter dåpen har de kommet nærmere og nærmere Gud. De forteller det at de ber for hverandre før de går til sengs, hver kveld. – Vi legger oss ikke før det er gjort, utbryter Inglaug. Karl ser på meg og sier: - Han har gitt meg alt! – Jeg har ikke angret til dags dato! Karl forteller at han setter så pris på oss unge, og på meg, som er med og spiller og synger. Han setter pris på at møtene igjen er i gang her oppe på Sunnmøre. 

Avsluttende kommentar

Intervjuet er på ingen måte uttømmende, men gir et kort innblikk i to menneskers liv. Hvordan de gjennom et helt liv, har, på tross av motgang, valgt å stole på Jesus. De er et levende eksempel på at det er mulig å stole på Jesus, selv om man opplever motgang. Deres liv vitner om Guds utrolige kjærlighet og nåde. Den kjærligheten de har til hverandre, er også et sterkt vitnesbyrd. Dersom noen kan si at de har holdt sammen i "gode og onde dager", så kan våre kjære venner på Nordre Vartdal i alle fall si det. 

Bilde serien under er fra sommeren 2008 da undertegnede og Christina og Peder med familie, var på ferie på Sunnmøre. 

DSC00479DSC00558

Til venstre: Karl gir tørrfisk til Eline Haglund. Hun spiste, vi andre grein på nesa. Til høyre: Karl rydder kumøkk på Vartdal-Setra.

DSC00565DSC00571

Vartdalsetra. Saaben til Karl. 

DSC00648DSC00661

DSC00683DSC 0887DSC 0891

DSC 0899DSC 0901DSC 0982DSC 1012

 Til høyre. Tanja(hunden) hadde løpt rundt og rundt Inglaug helt til hun datt på baken.