logo
evig-kretslpAlle bekker løper ut i havet, men havet blir ikke fullt; til det sted som bekkene går til, dit går de alltid igjen.” Pred.1.7.


Dette Bibel-ordet og sammenhengen det står i er skrevet av en som studerte naturen, dens lover og hemmeligheter. Men selvsagt er ikke Bibelen først og fremst et naturvitenskaps dokument. Bak alt ligger en dypere og åndelig forståelse. Så også i dette skriftordet. Hele skaperverket synes å være i bevegelse. Tiden kjenner ikke til hvile og jordkloden vi bor på er som en enorm rullende ball og solen i all sin kraftutfoldelse er lydig mot sitt oppdrag og følger sin nøyaktige bane innen en galakse som også er i bevegelse i det store uutgrunnelige univers. De store verdenshav heves og senkes av en usynlig kraft og tidevannet kan forutsies på minuttet. Vind og strøm flytter vannmasser og blander det varme og kalde vannet. Død og nytt liv veksler. Havet er ikke en gjerrigknarkes skattekammer, hvor havets herre samler alt vannet til seg selv. For der er krefter som får vannet til fylles opp i havet og der er andre krefter som løfter vannet ut av det. Slik er det store kretsløpet. Også det som vi her på denne jorden er en del av, født for å dø.

Hvilken trøst å vite at vi tilhører en uforanderlig Jesus, som er i går og i dag den samme og blir det til evig tid. Og en himmel venter oss med et glasshav som ikke er underlagt naturlovene her. Her er ingen død, bare sunnhet og liv. Og en sol finnes der som aldri går ned eller angir tid. Natten er avskaffet.

Men la teksten fra Predikerens bok også fortelle oss litt om gavemildhet. Havet er en stor mottager, men også en stor giver. De strømmer av velsignelsens vann som elvene tilfører det gir havet rundhåndet tilbake med skyer fulle av regn over tørstige marker. Det menneske som bare vil motta og ikke gi er ute av takt med den naturen som omgir oss. Å gi til andre er egentlig bare å så en sæd som vi selv i tur og orden får høste, slik som havet. Den som vil innrette sitt liv og givertjeneste etter Guds lover, skal sannelig få oppleve å motta rik velsignelse etter samme lov. Gir vi til ham i forhold til det vi får? Vismannen opplevde at ”alle bekker løper ut i havet”. Men det var fordi havet gav først. Ønsker du at de tørre bekkeleiene skal fylles og bringe velsignelser til deg må du først gi. Slik er Guds lov. Da vil du oppleve at ingen bekk vil svikte deg. De er der alle for å tjene deg og fylle deg: ”dit går de alltid igjen.” Tenk det - alltid!

Sett at havet ikke gav noe av sin vannrikdom fra seg, men bare levde for seg selv. Det ville bringe tørke og hunger og død over alle. Jesus er et hav. Hele guddommens fylde bor i ham. Men ”av hans fylde har vi alle fått”. Hvor rikt ditt liv kan bli om du lever etter Guds lover, gir og får i en kontinuerlig prosess.