logo

IMG 3780 Når dere er gått over Jordan inn i Kanaans land, da skal dere velge ut noen byer som skal være fristeder…disse byer skal dere ha til tilfluktssteder…seks i tallet.” 4.Mos.35.10-13.

I Josvas bok kp.20.7-9 finner vi så navnene på disse byene. Her kunne den ulykkelige forfulgte finne trygghet når blodhevneren var etter ham. Disse byene representerer, hver på sin egen måte, vår stilling i Jesus Kristus. I ham er vi trygge. Her kan fienden ikke nå oss, for murer og porter og Guds Ord beskytter oss. Vi er som i en himmelsk ambassade og påberoper oss immunitet. De lover som gjelder på utsiden av ambassaden gjelder ikke innenfor. Når manndraperen kom til fristedet var all flukt slutt, alt dobbeltliv og gjemsler forbi. Han kunne hvile trygt under Guds beskyttelse. Navnene på fristedene er angitt i Bibelen, sikkert fordi hvert av de seks navn har et budskap.

KEDES I Galilea.
Byens navn er etter Guds egenskapsnavn: Jehova M’kadesh, og betyr Hellig – en hellig plass – helligdom.
Kristus er den Hellige Gud hvor vi kan komme med vår synd og bli hellige. 1.Kor.1.30 sier: Men av ham er dere i Kristus Jesus, som er blitt oss visdom fra Gud og rettferdighet og HELLIGGJØRELSE og forløsning.”
Hebr.12.10: ”…for at vi skal få del i hans hellighet” Hebr.10.10: Ved denne vilje er vi helliget ved ofringen av Jesu Kristi legeme èn gang for alle.” Hebr.13.12: Derfor led også Jesus utenfor porten, for at han ved sitt eget blod kunne hellige folket.” Hvor salig å få oppleve denne frihet fra eget strev. Det er denne bibelske stilling i frelsen Paulus skriver om i 2.Tess.2.13: ”…dere som er elsket av Herren, fordi Gud fra først av tok dere ut til frelse ved helliggjørelse av Ånden og tro på sannheten.”  Efes. 4.24: Det nye mennesket, som er skapt etter Gud i …hellighet.” Bare den helliggjørelse som er i Jesus Kristus kan få deg til å kjenne deg fri og glad. Bare der er hvilen fra egne gjerninger. Selv-prestert hellighet skaper bare trelldom. Jesus regner ikke med dine egne prestasjoner, men innbyr deg til fristedet Kedes.



SIKEM i Efraimfjellene.
Sikem betyr: Skulder.
Og som det fortapte får der ute i ødemarken alene ble du funnet av den gode hyrden. Han løftet deg opp på sine skuldre (Sikem) hvor intet rovdyr kunne nå deg. Luk. 15.5: «Og når han har funnet det legger han det på sine skuldre med glede.” Fra denne stilling kan du ikke falle ned. ”Ingen kan rive dem ut av min hånd”. Det er trygt i Sikem. Denne tryggheten, som inngikk i Benjamins velsignelse, finnes bare i Jesus Kristus: 5.Mos.33.12: «Herrens elskede er han, trygt bor han hos ham; hele dagen holder han sin hånd over ham – han hviler mellom hans skuldrer.” Der hviler bruden hos sin elskede: Høys.8.3: «Hans venstre hånd er under mitt hode, og hans høyre hånd favner meg.” Har du funnet dette tilfluktstedet eller flakker du redd og hvileløs omkring? Da er det ikke underlig at du er kraftesløs. For det er i Sikem, på hans skuldre, du vinner seier mot fienden: Es.9.6: «...herredømmet er på hans SKULDER.”

HEBRON.
Hebron betyr: samfunn – slå seg sammen med – forbundet.
Synden førte oss ut av samfunnet med Gud. Vi var ”uten Gud og uten håp i verden”, overgitt til synd, sykdom, død og sorg. Vi hatet og var hatet i vårt samfunn med Belial, avgudene, løgnerne og vantroens verden i det onde.

Samfunnet i Kristus er, som fristedene, beskrevet i Ordet og opprettet ved Guddommelig lov. 1.Kor.19: «Gud er trofast, han ved hvem dere ble kalt til samfunn med hans sønn, Jesus Kristus, vår Herre.” Samfunnet med Jesus Kristus er ikke noe du kan melde deg inn i, verken ved sakramenter eller botsøvelser. Det er et fristed gitt av Gud i en enhet basert på Guds Ord. Der menigheten som er Kristi legeme «sammenføyes og sammenknyttes med de bånd som han gir”. Efes.4.15. Og de sammenknyttende bånd i dette fellesskapets ”Hebron” beskrives i syv ting: «Åndens enhet i fredens sambånd. Ett legeme og èn Ånd, likesom dere er kalt med ett håp i deres kall; èn Herre, èn tro, èn dåp, èn Gud…” Efes.4.3-6. Du kan la Ordet teste om du er i dette ”Hebron”-samfunnet i Jesus. Les 1.Joh.1.6-7: Dersom vi sier at vi har samfunn med ham, og vandrer i mørket, da lyver vi og gjør ikke sannheten; men dersom vi vandrer i lyset, likesom han er i lyset, da har vi samfunn med hverandre…” Det er kun i lyset fra sannheten, beskrevet ved de syv enhetspunkter, at et virkelig samfunn i Kristus fungerer. Det er om disse Jesus sier: «At de alle må være ett”. Jesus ba ikke, slik noen synes å omskrive det: At de alle må BLI ett, men ” at de alle må VÆRE ett.” Den var den gang og er det fortsatt. Den apostoliske forkynnelsen og læren skapte et samfunn, som fremdeles finnes i dag og de som lyttet til denne forkynnelsen «holdt trolig fast ved apostlenes lære, ved SAMFUNNET, brødsbrytelsen og ved bønnene.” Ap.gj.2.42. Er du i dette samfunnet? Da kan du føle deg trygg og hvile i tro.


BESER i ørkenen.
Beser betyr: festning.
Befinner du deg i denne festningen? Salme 18.3: Herren er min klippe og festning.” Salme 31.2-3: Herre…vær meg et klippevern, en borg til å frelse meg!” Salme 46.8: Jakobs Gud er vår faste borg”.
Gå omkring Sion og vandre rundt om det, tell dets tårn! Gi akt på dets voller, vandre gjennom dets borger…” Salme 48.13-14. Vi vet også fra Ordet at Herrens engler leirer seg omkring den som frykter Herren. Vår trygghet ligger ikke i oss selv, ei heller i verdslig makt eller hær, vogner eller hester, men bare i Herren. Vil noen føre krig mot Herren, burde de først sette seg ned å lese hvordan det gikk med de som prøvde seg på det – Farao, Nebudkanesar, Sankrib, Rabsake, Sisera osv.
Menigheten som Jesus har bygd, der Jesus er hode og eneste Hersker og Herre, er en slik festning. I Mt.16.18 sier han: jeg vil bygge min menighet, og dødsrikets porter skal ikke få makt over den”. Er du i den ”Beser”-menigheten Jesus har bygd, og han bygger alltid med Ordet, da er du trygg. Er du sammen med Guds husfolk på apostlenes og profetenes grunn, kan du hvile i tro. Alle andre kirker skal Gud selv ødelegge når det religiøse Babylon og sjøge-rede skal brennes.


RAMOT i Gilead.
Ramot betyr: Opphøyet – en høy plass.
Jesus er den opphøyde. Kol.1.18: ”…for at han i alle deler skulle være den ypperste”.  Det er bare han som er Gud over alle ting, velsignet i all evighet. Amen”. Det er han som i Es.45.22 sier: Vend dere til meg å bli frelst, alle jordens ender, for jeg er Gud, og ingen annen.” Denne Gud har derfor det eneste frelsesnavn: Jesu Kristi, nasareerens navn…for det er ikke frelse i noen annen; for det er heller ikke noe annet navn under himmelen, gitt blant mennesker, ved hvilket vi skal bli frelst.” Ap.gj.4.12.  ”…det navn som er over alle navn” Fil.2.9 Og det er i ham vi er i Ramot. Det er i ham vi er satt så høy som det går an å komme. ..gjort oss levende med Kristus…og satt oss med ham i himmelen, i Kristus Jesus.” Efes.2.5-6. Frelsen er den eneste ting som virkelig opphøyer oss. Den kan opphøye konger og vitenskapsmenn så vel som lasaroner og alle andre som lever ”formørket i sitt sinn”. Frelsen gir en opphøyet kunnskap, visdom og innsikt. En slik som profeten Daniel, som ”skjønte seg på all slags skrift og visdom og alle slags syner og drømmer”…for: Der var en høy Ånd i ham”. Ramot er det opphøyde tilfluktstedet for deg som er langt nede. Fly til Jesus i dag.

GALON i Basan.
Galon betyr: Stadfestelse – det står fast.
Du løper til fristedet og tenker; holder det? Kan jeg stole på det Moses har sagt i Ordet fra Gud? Kan jeg stole på Josvas forkynnelse? Og du finner: Det stadfestes når jeg kommer til Galon. Fly til Jesus og du vil finne at alt som er sagt om frelsen, freden, hvilen og tryggheten i ham, stadfestes når du kommer til ham. Ta imot Skriftens vitnesbyrd om tilfluktstedet Galon i Jesus og du vil erfare det som står skrevet i Joh.3.33: Den som har tatt imot hans vitnesbyrd, han har STADFESTET at Gud er sanndru.” Jeg kan bare si til deg som Filip sa til Natanael i Joh.1.47: Kom og se.” Alle disse seks tilfluktstedene lå høyt og lett synlig. Slik må Jesus løftes opp i forkynnelsen så alle kan se ham. Om du ikke synes du er noe mer enn den asenfolen som Jesus red inn i Jerusalem på palmesøndag, så gjør som folen; løft Jesus opp så folket kan se ham. 5.Mos.19.3 gav et påbud om at veiene til tilfluktsedene skulle holdes i god stand. Intet måtte skjule veien og hindre stakkaren i å komme til friheten og hvilen. La oss gjøre som døperen Johannes; Rydde Herrens vei og gjøre hans stier jevne. Bibelen er full av veiskilt og disse klare veiviserne skal vi ikke skjule.

Bibelen forteller at de seks fristedsbyenes porter skulle aldri stenges, men være åpne dag og natt. Er du i mørket, så er porten åpen for deg nå. Men husk; det var bare når du var innenfor porten at du var trygg. Det var der Ordene om sikkerhet gjaldt. Det hjelper ikke å være nær eller nesten hos Jesus. Du må kaste deg i hans armer og oppleve den fulle og hele frelse etter Ordet. Omvend deg, la deg døpe i Jesu Kristi navn og ta imot den Hellige Ånds gave. Mange menigheter har satt opp sine egne tilfluktssteder. Sammenlign dem med Ordet. Bare Ordets frelse gir trygghet og evig sikkerhet.