logo
Hvordan kan ordet ”ALLE” forenes med Bibelens lære om ”evig Forutvelgelse”?


Læren om forutbestemmelse, forutvelgelse og evig sikkerhet går som en rød tråd gjennom Bibelen. Har man ikke fått tak i denne sannheten vil mange ord i Skriften fortone seg som motsigende. Men som alle andre sannheter i Skriften har også denne gjennom tidene blitt motsagt og fortolket til å passe den menneskelige tankegang og hva teologene kan akseptere. Selve det allmennreligiøse folkekirkeprinsippet forutsetter jo at alle er medlemmer av kirken. Skal kirkene og menighetene, markedsføre sitt tilbud må de være altinkluderende og med så lave terskler og romslig takhøyde som mulig. Kvaliteten må vike for kvantiteten. Det menneskelige kall og kirkenes egen ”frelse” har vist seg mer effektive for kirkevekst enn Guds kall og bibelsk frelsesforkynnelse. Men fremdeles står Jesu ord faste og urokkelige: ”Ingen (og da mener han ”Ingen”) kan komme til meg uten at Faderen drager ham” Joh 6,44. Løftet om frelse gjelder fremdeles ”Så mange (ikke flere og ikke færre) som Herren vår Gud kaller til” Apg 2,39. Og: ”Hvem han (og absolutt ingen annen) vil, den miskunner han seg over; og hvem han vil, den forherder han.” Rom.9.18.

Hvordan stemmer så dette med 1.Tim. 2.3-4: ”Gud vår frelser, han som vil at alle mennesker skal bli frelst og komme til sannhets erkjennelse.” For å forstå dette og lignende skriftsteder er det nødvendig å ha klarhet i to ting. Det ene er sammenhengen verset er satt i og det andre er: Hva menes med Ordet ”Alle”?

La meg ta frem noen av de mange sammenhenger som kan belyse dette:

Mark 1,5: ”Og HELE Judea og ALLE de fra Jerusalem gikk ut til ham (døperen Johannes) og de ble døpt av ham i elven Jordan…» Mat 21,25 slår klart fast i diskusjonen mellom Jesus og Israels ledere at dette allikevel ikke kunne gjelde alle, og om døperen Johannes ble det da sagt: ”Hvorfor trodde dere ham da ikke?”  Hvem var så de ”alle” som ble døpt? Det var ALLE de som trodde. Hør døperen Johannes egne ord i Joh. 3,27: ”Et menneske kan ikke få noe uten at det er gitt ham fra himmelen.”

Etter helbredelsesunderet med den vanføre sier Ap.gj.4.21: ”for ALLE priste Gud for det som var skjedd”.  Av sammenhengen ser vi at dette ”alle” ikke gjaldt rådsherrene, de eldste og de skriftlærde, yppersteprestene og alle i deres familie. Og dessuten hadde Jesus sagt i Luk.21,17: ”Dere skal hates av ALLE for mitt navns skyld”. Dette ”alle” gjaldt altså ikke alle og inkluderer ikke meg og mange andre som elsker apostlene og Jesu Kristi navn.

Om Paulus sier Ap.gj.21.28: ”Dette mennesket som ALLE-steds lærer ALLE imot folket og loven og dette sted…” Var Paulus på alle steder og lærte han alle? Vi leser i Ap.gj. 16.6-7 om steder Paulus ikke fikk lov av Ånden å dra. Og på de steder han forkynte nådde han kun de ”Alle” som lyttet. De er de Skriften kaller ”alle”.

Hør Jesu Ord: ”Når jeg blir opphøyet fra jorden, skal jeg dra ALLE til meg” Joh.12.32. Han talte om sin død på korset. Dro han så der på Golgata ALLE til seg? Nei, så visst ikke, og heller ikke siden gjennom historien. De fleste er, som den gang, fiender av Kristi kors. Og hva med de mange ”alle” som gjennom historien aldri fikk høre ordet om korset til frelse og aldri fikk den tro som kommer av forkynnelsen?

Men Jesus lyver ikke når han sier ALLE. Han taler om de ALLE han kaller ”alle”, ikke alle vi kaller ”alle”. Det er ALLE de han fra evighet har utvalgt. Det er ”de som etter hans råd er kalt … han som ikke sparte sin egen sønn, men gav ham for OSS ALLE… Guds utvalgte.” Rom.8.28-33. 

Joh.1.16 sier: ”Av hans fylde har vi ALLE fått”. Hvilke ALLE gjelder dette? Det er ”ALLE de som tok imot ham … ikke av kjøds vilje, ikke av manns vilje, men av Gud” v.12-13. Igjen ser vi at ALLE begrenser seg til de utvalgte som ikke av egen vilje, men av Guds vilje tok imot Jesus.

Paulus fikk den store åpenbarelsen av at Guds frelse også gjaldt hedningefolkene og ikke bare jødene. Mange av de gangene ”Alle” er nevnt står nettopp i denne sammenheng.  Hans kall gjaldt forkynnelse for ALLE mennesker: ”Våre fedres Gud har utkåret deg til å … være ham et vitne for ALLE mennesker…” Ap.gj.22.14-15. Men Paulus vitnet aldri for ALLE mennesker, men redegjør for sitt

kall i Rom.1.5: ”Jeg ... fikk nåde og apostelembete for å virke troens lydighet blant ALLE hedningefolkene ”. Og i Tit.1.1: ”Paulus, Guds tjener og Jesu Kristi apostel til å føre Guds utvalgte til tro.” Og alle de utvalgte vil bli vunnet. Og de utvalgte befant seg blant ALLE folkeslag. Slik vitner Joh.Åp. 5.9 om Jesus: ”Du ble slaktet og med ditt blod kjøpte oss til Gud av hver stamme og tunge og folk og ætt.”

Det gjelder kun ALLE de utvalgte. Se Ap.gj.15. ”For at ALLE andre mennesker (enn jødene) skal søke Herren, ja ALLE hedningefolkene, som mitt navn er blitt nevnt over, sier Herren som gjør dette som er kjent av ham fra evighet av.” ALLE gjelder også her kun de som er utvalgt fra evighet. (Se Rom.8.29-30)

Paulus’ kall var ”å opplyse alle” i Guds forutvalgte menighet. Efes. 3.8-11. Hør Ap.gj. 13.48: ”Da hedningene hørte det, ble de glade og priste Herrens ord og de tok ved troen SÅ MANGE som var utsett til evig liv.” Ap.gj.13.48. Her oppfyltes ordene i Rom. 3.22 og de fikk oppleve: ”Guds rettferdighet ved troen på Jesus Kristus for ALLE og over ALLE som tror.”  Det var denne menigheten, de som var utsett til evig liv, Jesus kom for å frelse og som han gav seg selv for på korset. ”Kristus er menighetens hode, han som er sitt legemes frelser … Kristus elsket menigheten og gav seg selv FOR DEN.” Efes.5.23,25.

Det er om denne menigheten, utvalgt fra evighet i Kristus, at Paulus skriver i Kol.3.11-12: ”Her er ikke greker (hedning) og jøde, omskjærelse og forhud, barbar, skyter, trell, fri, men Kristus er alt og i ALLE. Ikle dere da som Guds UTVALGTE…”. I lys av dette kan du lese 1. Joh.2.1-2: ”Jesus Kristus, den rettferdige, og han er en soning for våre synder, dog ikke bare for våre, men og for hele verdens.”

Til korintermenigheten skriver Paulus om nådegaver og tjenestegaver: ”Gud er den samme som virker alt i ALLE” (alle i menigheten)

Om oppstandelsen skriver Paulus i 1. Kor.15.22: ”Likesom alle dør i Adam (også de frelste må dø den legemlige død) så skal ALLE levendegjøres i Kristus” Av sammenhengen ser vi at disse ALLE er de som ”hører Kristus til” v.23. Og det er kun om disse han skriver i v.28: ”for at Gud skal være alt i ALLE.”  Disse ”som er hans legeme, fylt av ham som fyller alt i ALLE” Efes.1.23.

Livsens rettferdiggjørelse for ALLE mennesker” i Rom.6.18 må sees i sammenheng med v.17: ”De som får nådens og rettferdighetsgavens overvettes rikdom (skal) leve og herske ved den ene, Jesus Kristus.”

2. Pet.3.9: ”Herren ..han har langmodighet med dere, da han ikke vil at noen skal fortapes, men at ALLE skal komme til omvendelse.” Disse ALLE må være de han kaller ”dere”(se også v.17.) For i v.7 sier han om himlene og jorden at de ”oppholdes til den dag da de ugudelige mennesker skal dømmes og gå fortapt.”

”For at han skulle smake døden for ALLE” Hebr.2.9 må sees i sammenheng med v.16: ”For engler tar han seg jo ikke av, men Abrahams ætt tar han seg av.” Og Abrahams ætt det er de som har Abrahams tro.

Paulus sier i 2.Tim.1.15: ”Alle de i Asia vendte seg fra meg.” Dette gjaldt ikke alle mennesker som bodde i provinsen Asia, men kun de troende som Paulus kaller ALLE.

Alle mennesker bruker ordet ALLE i en sammenheng som ikke omfatter alle. Om jeg for eksempel skulle bli spurt: ”Var der mange mennesker på møte du hadde i Oslo? Og jeg svarte: Alle var der, ville ingen tro at alle 600.000 som bor i Oslo var der, men alle de som har sin tilhørighet i Nardusmøtene var der. Det er de jeg kaller ALLE i Oslo.

Men når Jesus døde for ”alle” de utvalgte, betyr så de at han måtte ha brakt et større offer og betalt en større pris om han hadde dødd for alle individer i hele verden? Nei, intet større offer kunne ha blitt betalt. Han betalte med hele sitt liv og hver blodsdråpe og som sådan ville det kunne frelse alle mennesker.