logo
Vi har i Nardus-menigheten i Grimstad fire søsken fra Romania, Daniela Simona, Emanuela, Lucia og Aron. Daniela er den eldste og den som først kom til Norge, sammen med en annen søster, Florentina, som er gift og bor i Råde i Østfold.




Jeg vil idag presentere Daniela for dere i dette intervjuet.

Hun ble født i Beius i Transylvania 17.nov. 1977. Romania var da under kommunistisk styre og Daniela opplevde inndoktrineringen fra første klasse i skolen. Alle skulle bli overbeviste kommunister. Barn fra pinsevennfamilier ble mer enn andre, satt under press. Og mobbing fra skolekamerater og andre var vanlig. Ingen skulle være slike kristne. Det gjorde det ikke bedre at hennes bestefar var forstander i pinsemenigheten og familien ellers ivrige møtegjengere. Bestefaren ble også rettslig forfulgt og innkalt til forhør av myndighetene.

Allikevel var det en vekkelsestid med fullt hus i det lokalet de hadde bygd. Under stevner kunne plutselig lyset gå fordi "noen" kuttet ledningene, men møtet stoppet ikke av den grunn. Predikanten fortsatte å tale og folket priste Gud mens parafinlamper ble satt opp.

Hennes far, John, som også var forkynner i menighetene, fikk i begynnelsen av 80-tallet høre forkynnelsen om én Gud og dåpen i den Herre Jesu Kristi navn og andre av de sannheter som vi i Nardus også forkynner. Det førte til, slik som vi har opplevd det her i Norge, brytningstider og etter hvert utestengelse. Noen var positive og ville høre budskapet, mens ledelsen, styrt av pinseorganisasjonen, satte seg imot.

Daniela deltok i gårsarbeidet på småbruket i Cabesti. Hun kan fortelle om livet på gården, med dyra og tungt slit og gammeldagse redskaper og jeg kjenner meg godt igjen fra min egen barndom her på Eskedal.

 

I 2005 reist hun så, sammen med sin søster(Florentina), til Norge for å jobbe som aupair, hvor hun etterhvert kom til Arendal. Hennes yngre søster Emanuela kom ett år senere til Grimstad og gjennom henne ble vi kjent med Daniela. Hun var da, sammen med sin vertsfamilie, i en karismatisk menighet i Arendal. Da hun kom til Nardus-møte kjente hun seg hjemme fra første stund og har siden vært en trofast søster i menigheten.



Daniela, kan du beskrive i få ord hvordan du opplever menigheten?

Det kanskje viktigste med en menighet er at de har en lære og et liv som stemmer med Bibelen. Det gir en ufattelig trygghet for livet her og det evige. Forkynnerne er salvet med Den Hellig Ånd og brenner for budskapet. Dernest vil jeg fremheve det nære åndelige fellesskapet jeg opplever med alle vennene, uavhengig av alder og annet. Jeg har blitt tatt imot med åpne og kjærlige armer og blitt kjent med mennesker fra hele landet i våre stevner og seminarer.

Det har også vært en glede og flere ganger å ha min far og mor på besøk og sett hvordan de også blir tatt imot og far har talt i flere av stevnene og menighetene her i Norge. Begge to er takknemlige til Gud for at deres barn har funnet sitt åndelige hjem i Nardus.

Daniela ønsker å bruke sine evner og nådegaver til å tjene Gud og jeg har spurt henne om hun kan engasjere seg i det å få budskapet ut på internett gjennom vår felles hjemmeside: www.nardus-menighetene.no - og min hjemmeside: www.sistebasun.no.

Hva tror du om en slik tjeneste Daniela?

Mitt arbeid i dette vil være i samarbeid med flere andre og sammen med dem vil jeg bidra til å gjøre hjemmesidene så bra som mulig. Jeg kommer til å legge ut tale- og etterhvert DVD-opptak. Internett er en viktig plattform hvor vi har muligheten til å nå mange nye.

Mitt kall og forkynnertjeneste omfatter, som alle Nardus-vennene vet, også det som tradisjonelt blir kalt "misjon". Og arbeidet i Øst-Afrika vokser jevnt og sundt hvor kvalitet og kvantitet går paralelt. Ikke minst takket være Daniel Masaga Odhiambo og alle de forkynnerne og medarbeiderne vi har der nede.

I beskjeden grad har jeg også vært med å støtte et hjelpearbeid blant fattige i Cabesti i Romania. Det er Ana og John Lezeu som driver dette ut fra sitt hjem på småbruket deres. Dette kommer vi nå til å øke støtten til og jeg spør Daniela:



Hvordan kan du hjelpe til slik at dette blir til velsignelse for de Jesus talte om da han sa i Matt 25,35:

"Jeg var hungrig, og dere gav meg å ete; jeg var tørst og dere gav meg å drikke; jeg var fremmed, og dere tok imot meg; jeg var naken og dere kledte meg; jeg var syk og dere så til meg..."

I vårt nærområde der hjemme er der mange, hovedsaklig sigøynere, som lever i ekstrem nød og fattigdom i hus en ikke kunne tro at det var mulig å bo i. Mine foreldre har i mer enn 25 år prøvd å rekke en hjelpende hånd til mange av disse. Delvis ved at de mottok hjelpesendinger som ble fordelt og delvis av egne midler og det lille de produserte på gården.

De har nå planer om å etablere et suppekjøkken. Foreløpig og inntil vi ser hvordan alt går, blir det i hjemmet. Her vil de inby fattige til å komme og få et varmt måltid hver dag. Ikke minst vil dette bli tatt imot med stor glede blant alle da fattige og sultne barna. Jeg antar at det vil koste ca.200 kr. pr dag hvis 15-20 barn får mat. Mange fler vil nok etterhvert komme, men far og mor kjenner folket der og vil passe på at det er de som virkelig trenger det som får. Vi har flere ganger hatt med klær når vi reiser hjem, men på sikt håper jeg at vi kan kjøre ned en større bil med klær og annet utstyr. I dette arbeidet kjenner jeg, som vi synger i den kjente misjonssangen; "Er jeg enn ringe som fordum Rut, la meg dog haste på akren ut..." Jeg trenger derfor din forbønn og arbeidet trenger økonomisk støtte.

 


 

Kjenner du nød for de fattige i Romania kan du sende din gave til misjonskontoen: 


2801 17 62362. Du kan gjerne øremerke det beløp du ønsker å gi til dette ved å skrive "Romania" på innbetalingen eller din faste støtte.

Danielas hilsen til dere er fra hebr 6,10: "For Gud er ikke urettferdig, så han skulde glemme eders verk og den kjærlighet I har vist mot hans navn, idet I har tjent og ennu tjener de hellige."

Som om Jesus i Salme 110.7: "Av bekken drakk han på veien, derfor løfter han høyt sitt hode."