logo
48374636 1131627973667126 3771593426101862400 nPå forespørsel ifra redaktøren for Nardus sidene så vil jeg dele med meg min tid ifra barndom til nå. Jeg ble født på Ålesund sykehus den 4.Januar 1989 og flyttet til Kristiansand da jeg var ca. et år ettersom min far overtok et renholdsfirma. Her vokste jeg opp i Nardus menigheten Kristiansand\ Vennesla hvor min far var eldstebror. Mine foreldre dro meg med land og strand på stevner og møter, så det å dra på lengre bilturer fikk jeg inn med morsmelka. For meg var det ikke noe av det åndelige som trakk meg dit, det var heller jevngamle kamerater rundt om som jeg gledet meg til å treffe. Vær sommer ifra jeg ble 9 år var det leir på Nardus sitt leirsted, Oggetun, som var et høydepunkt. Mange av disse vennene har jeg fortsatt kontakt med, frelste som ufrelste.
På skolen gikk ikke livet så enkelt. Jeg ble mobbet en del og hadde ikke så mange venner, hele barneskolen var preget av dette. Hvorfor 48363032 983279121863392 8570569159987953664 njeg ble mobbet kan jeg ikke lengre huske, men jeg var nok annerledes og litt sjenert. Hjemme gjorde foreldrene mine så godt de kunne med å oppdra meg etter en sunn åndelig oppdragelse. Jeg så ikke de samme filmene og dro ikke på de samme tingene som de andre. Vennene jeg hadde var barn i gata i forskjellige aldre, storebroren min, og andre jevn gamle venner i andre Nardus menigheter.

Etter en meget fin Juniorleir hvor Jesus rørte meg tok jeg valget om følge Jesus og jeg døpte meg I Jesu navn. Sammen med jevn gamle venner i Nardus ønsket vi å vandre videre med Herren. Jeg ble med på ungdom samlinger og møter videre og hadde en fin tid. Men etterhvert ble møtene mer og mer kjedelig og mer en kamp å komme seg dit. Jeg ble grepet av hva andre ungdommer i verden gjorde og det å være like dem og bli godtatt ble sterkere for meg, og jeg kjente at fristelsene stod i kø. Jeg hadde aldri følt særlig aksept ifra verdslige ungdommer og trangen ble større og større. Flere av ungdommen som jeg vokste opp med i Nardus begynte også og bli preget av verdens fristelser og gløden forsvant.

Her kommer en beretning som jeg må fortelle og som jeg har tenkt på flere ganger i livet. Da en av vennene mine fikk lappen og jeg skulle sitte på sammen med tre andre så skjedde det noe veldig voldsomt. Han kjente ikke helt veiene ved Oggetun og da han presset farten over hva veien og bilen klarte så ble det farlig. Bilen gikk i over 80 km mot fjellveggen og jeg tenkte at nå var det over, da plutselig bilen ble vridd helt uforklarlig over til den andre siden av veien hvor bilen ble dratt langs autovernet før den stoppet. Hadde ikke autovernet holdt hadde vi havnet rett ut i vannet. Ut ifra fart og veien vi kjørte på så skulle vi ikke ha overlevd, men ingen av oss fikk en skramme. All ære til Jesus!

Jeg begynte etter hvert å snuse da jeg var 15 år, det var noe nytt og spennende som andre unge gjorde, endelig følte jeg en viss aksept. Tok ikke lange tiden før jeg rørte alkohol for første gang og så begynte jeg å røyke. Livet med Jesus begynte å bli mer og mer fjernt. Sommeren 2005 skulle jeg droppe leir på Oggetun for første gang ettersom jeg hadde fått sommerjobb på Quarts festivalen. Min far satte foten ned og regelrett bestemte at jeg ikke fikk dra på Quarts festivalen. Jeg skulle på leir på Oggetun og dermed basta. Jeg dro opp til Oggetun med en motstand i hjerte. Foreldrene mine skulle hindre meg ifra å være med på noe som ville gi meg en større aksept ifra verden. Da jeg kom opp på leirstedet gikk jeg rett i tottene på leirlederne og bestemte meg for at alt denne uka skulle handle om å være til besvær.

Men så kom det stort «MEN» i mitt liv som fortsatt står like levende for meg som det var den gangen for 12 år siden. Det var kveldsmøte og lederne hadde endelig fått meg inn på møte. Jeg satt der og tenkte på hvordan jeg kunne komme meg raskest mulig ut derfra, men så skjedde det. Andreas Rydland gikk opp og prekte over teksten i Mat 14,28 da Peter gikk på vannet for å møte Jesus. I det møte så kalte Herren på meg til å gå ut av min båt gå ham i møte. Jeg hadde masse motstand i meg, men Herren nærmest tvang meg til første benk og der fikk jeg et møte med Jesus som forvandlet meg 100 %, jeg har aldri vært den samme inni meg siden den dagen. En utrolig glede og fred kom innover mitt liv. Mine sår ifra ensomhet og mobbing ble reparert, mine tanker om verdslig aksept og popularitet forsvant og det eneste jeg ønsket var å følge Jesus. Det ble tent en brann i mitt hjerte som fortsatt brenner der inne. Det var et mektig møte hvor vi var flere som fikk møte Jesus og det tror jeg ingen av oss glemmer.

Plutselig kjente jeg en iver i hjerte som var utrolig, jeg som før aldri hadde kunne samlet mennesker begynte å ha bønnemøte for ungdommer før møtene på det påfølgende stevne. Jeg ble med på alle ungdomssamlinger og bønnemøte den påfølgende høsten og plutselig var jeg med og lede dem og vitnet. Jeg begynte å spille gitar og sang med hele meg. På skolen var jeg et annet menneske, jeg begynte på videregående den sommeren og nå fikk jeg venner ved å være meg selv. Jeg vitnet til skole kamerater og så mye lysere på livet.

Jeg fortsatt å vokse i menigheten og fikk etter hvert ansvar for ungdomsarbeidet lokalt og for å arrangere ungdomsweekender noen ganger i året. Jeg var også med og på alle stevner og var sulten på Guds ord. Jeg ble født inn en forkynnelse som var utrolig rik og dermed var også appetitten etter denne forkynnelsen stor. Husker fortsatt flere av disse møtene, blant annet huske jeg godt da Torkild Terkelsen talte over beretning ifra 1.Mos kap 40, da munnskjenken ble opphøyet og bakeren ble drept og hvordan han sammenlignet dette med ulike menigheter, hvordan mange i dag ønsker mer herlighetsforkynnelse representer igjennom vin og munnskjenk møter, men ikke vil høre på grundig forkynnelse etter Guds ord som bakeren representerte. Slik klar og sterk forkynnelse ble meget kjær for meg. Sannheter som en Gud og evig sikkerhet åpenbart bibelen på en ny måte for meg. Det å se at Guds frelse ikke er basert på mitt viljes liv og eget strev, men på Guds store nåde gjorde og gjør at jeg kjenner en virkelig fred i hjerte.

Jeg ble også leirleder på Oggetun for barneleiren hvor jeg virkelig opplevde en virkelig glede å få være med og gi barna en fin uke og en mulighet til å høre om Jesus. Det var igjennom dette jeg møtte en kjær broder for meg Marius Rydland som ble en viktig støttespiller videre i livet. Jeg fikk etter hvert mer ansvar her også og ble etter noen år også med som leder på ungdomsleiren. Her opplevde for 6år siden en leir jeg aldri glemmer, hvor herren igjen grep sterkt inn blant ungdommene og flere fikk opplevde det jeg opplevde, en mektig Gud som forvandlet deres liv. Blant annet min lillebror Marcus som var på vei ut i det samme livet som meg før Jesus møtte opp. Han er nå blitt en viktig støttespiller for meg.

I min oppvekst har min pappa og mamma alltid vært med på dugnad og da måtte selvfølgelig vi også være med. Vi ble tidlig krøket av pappa som tok oss med på jobb fra vi var små av for å hjelpe ham. Det å dra på dugnad var ikke alltid det helt store, men etter at Herren møtte meg på leiren så var dugnad noe som ble veldig viktig for meg. Å holde Oggetun leirsted i orden ble en brann i mitt hjerte. Dette stedet hvor vi ubesmittet av verden kan få være i fred og nyte stilhet og samfunn med åndelige søsken ble veldig stort for meg. Jeg reiste opp flere helger alene og jobbet for meg selv. Jeg tok over kiosk ansvaret som jeg hadde i 8 år. Det å male og klippe gress ble min hovedfelt. Jeg er ikke den største praktikeren, men her opplevde jeg mestring og jeg tok tak i dette.

Jeg hadde etter et hvert flere forksjellig jobber. Jeg begynt som vaktmester på Elkem solar i Kristiansand da jeg fikk kontakt med en jente som jeg også etterhvert ble kjæresten min. Hun ønsket å følge Jesus og flyttet ned da hun fikk jobb i samme firma som meg.

Mens vi var sammen så dro vi på et møte i Vennesla hvor Kai Johannesen talte. Han talte ut ifra at John 8,36 at den sønnen får gjøre fri blir virkelig fri. Jeg hadde ikke tenkt på å bli røyk fri på langt tid. Både meg og kjæresten røykte og det var blitt noe som vi egentlig satt pris på. Da ble plutselig ordet levende for meg og jeg kjente virkningen av Rom 10.17 ‘’Så kommer da troen av forkynnelsen, og forkynnelsen ved Kristi ord’’. Det slo meg jeg var blitt satt fri av Herren, han hadde frelst meg, hans frigjørelse gjaldt også tobakken. Jeg tenkte mye på dette da jeg gikk hjem og etter å ha gått en tur så kastet jeg tobakken ifra meg og jeg var fri. Nå kunne kjæresten røyke foran meg og jeg kjente ikke noe sug etter tobakk. Husker en kollega kom bort til meg etter et halvt år og spurte hva som hadde skjedd. Han var Jehovas vitne og hadde undret seg stort over hvordan jeg bare sluttet. Jeg fortalte om en Gud som kan gjøre mer enn alt.

Meg og kjæresten gikk på møter, var med og ble etter hvert forlovet. Men med engang etter forlovelsen skjedde var det flere ting som fikk forholdet til å skrante og vi utsatte giftemålet. Vi begynte å bli sløve i vårt kristne liv og vi hadde ikke bra hver for oss eller da vi var sammen. Da jeg kom på sommerstevne på Oggetun 2012 så var vi på et mektig kveldsmøte da jeg igjen kjente Herren talte til meg. Jeg løp frem og bøyde knær framfor Herren og brødre kom løpende for å be for meg. Herren talte til meg om å endre kurs om snu livet på hodet og igjen tjene Herren for fullt. Jeg gikk rett bort til kjæresten min og sa at jeg vil leve 100% for Herren resten av livet uansett hva det ville koste. Hun sa hun og ville det, men det gikk et par måneder før hun endre kurs igjen og vi endte vårt forhold. Dette preget meg veldig og jeg gikk inn en selvmedlidenhet og gikk ikke på møter på 2-3 måneder.

Men jeg kjente at Herren kalte på meg og jeg begynte å gå på møter igjen. Da var det akkurat som bibelen åpnet seg på nytt, jeg kunne plutselig se mye mer en jeg hadde sett før og det var akkurat som Herren kalte meg ut på dypere vann. Jeg begynte å studere mye mer og kunne legge ut en større dybde i ordet. Før hadde vitnesbyrdene mine vært enkle og sjeldne men nå var jeg oftere og oftere fremme i møtene, både med innledning og vitnesbyrd. Da året var blitt 2014 kom broder Torkild Terkelsen bort til meg og sa at jeg hadde fått ett forkynner kall og jeg ble ganske paff. Det var ikke noe jeg hadde ønsket eller tenkt på før, men ikke lenge etterpå stod jeg og delte møte med Torkild i Grimstad menigheten. Etter dette så begynte jeg å forkynne på leiren og på det påfølgende høststevne etterpå hadde jeg for første gang møte alene. Herren var med meg og lot meg vokse i tro og kjennskap til ham og det er virkelig Guds nåde som er blitt vist imot meg. Etter hvert fikk jeg innbydelser ifra Vestfold menigheten og jeg fikk virkelig prøve Herren.

I jobben hadde jeg blitt sykemeldt etter å ha vært i en bil ulykke og jeg begynte å søke andre jobber. Etter hvert bestemte jeg meg for å studere og etter et møte på NAV bestemte jeg meg for å bli Sosionom. Da jeg begynte på studiet fikk jeg oppleve Herrens velsignelse igjen. Her ble jeg med i en kollokvi gruppe som inneholdt flere andre kristne gutter hvor vi kunne diskutere Guds ord og be sammen. Jeg kom meg igjennom disse 3 årene og fulførte en bachelor som Sosionom.
69700805 375896016413726 1713950529610055680 nPåsken 2015 fikk jeg igjen oppleve kjærligheten. Det var ei jente, Marthe Breivik ifra Vestfold som jeg hadde hatt et øye til som jeg fikk tettere kontakt med. Vi holdt kontakten etter stevne og vi ble etter hvert kjærester.. Hun bodde i Tønsberg så ble det naturligvis mye pendling. Hun var like trofast på møtene som meg og vi dro på forskjellige stevner sammen. Når jeg fikk innbydelser ifra Ørsta og Sandnes menighetene ble hun med og kjærligheten vår fortsatte å vokse. Da Januar 2016 den 21 Januar var kommet fridde jeg til henne og hun sa ja, vi giftet oss 16-juli den sommeren. Da flyttet jeg til Nøtterøy sammen med henne for å starte vårt liv sammen.

Jeg var akkurat ferdig med Sosionom studiet og etter tre år med studie skulle jeg endelig tilbake til arbeidslivet igjen. Jeg søkte på flere jobber og fikk til slutt tilslag på en jobb som miljøterapeut for mennesker med demens. Jeg fortalte dem at jeg ville hjem å prate med kona før jeg bestemte meg for å takke ja. Vi pratet sammen og Marthe sa at hva var poenget med en jobb når det kom i veien for det vi ville livet som var familie, tjeneste og menigheten. selv om jeg syns det var vanskelig å takke nei til en jobb og fast økonomi så var Marthe klar på at Herren ville finne en jobb til meg som vill passe med kallet. Jeg takket jeg nei til jobben og kjente en fred i hjerte etterpå. Søndagen etter dro jeg på møte i Oslo. Da gikk en Oddvar Håland opp og hadde fått et ord fra Herren, han leste opp ifra Johannes åpenbaring 3,8 og setningen’ ’jeg har satt foran deg en åpnet dør’’ er det eneste jeg husker. Dette ble styrkende i mitt hjerte mens jeg følte på usikkerheten på at jeg sa nei. Dagen etterpå ble jeg oppring om et nytt intervju til en annen stilling. Dette var kun dagtid og jeg gikk på intervju og fikk jobben. Halleluja Herren er god.

Jeg har i de siste årene jobbet fullt og forkynt i Vestfoldmenigheten pluss stevner og innbydelser til andre menigheter. Det har til nå hvert 14 år med Herren som har vært god imot meg, men det har også vært preget av prøvelser. Men jeg kan ikke annet enn å stole på han som kalte meg. Jeg har nå fått en sønn som virkelige er en velsignelse av Herren og jeg har en kone og menighet som står sammen om bibelske sannheter som evig sikkerhet, én Gud og dåp i Jesu navn. Det er nåde over nåde. Jeg kjenner fortsatt at brannen i mitt hjerte er like sterk som da han møtte meg og ønsker å virke videre i det Herren leder meg til. Jeg har nå lagt bak meg et åndsfylt sommerstevne på Oggetun og gleder meg til høsten og det å være med i menigheten.