logo
420573 391609070865685 166518194 nOrdspråks boken 18:21: «Død og liv er i tungens vold»...

Noen tanker som jeg har hatt i den senere tid angående ordets makt og hva den kan gjøre med oss, på godt og på vondt. Delte det på siste husmøte. Ordet vi sier ut kan skape både liv og død, det kan såre, det kan gi ros og oppmuntring. Vi har et valg hver dag, hvilke ord vi velger å si til hverandre. Et ord som er blitt sagt ut, kan ikke tas tilbake. Det vil alltid være der på en måte. Det er som noen forklarte for meg, at det er som om du slår i en spiker i en tre planke for og deretter å dra ut spikeren, så blir spikeren vekk men merket vil alltid være der.

I Johannes kapittel 4. vers 15-17, står det den kjente fortellingen om Jesus og kvinnen ved brønnen som gav Jesus vann. Der sier Jesus bl.a.: «Gå og rop på mannen din, og kom så hit»...

Hvorfor sa Jesus det? Det hadde jo ikke noe med sammenhengen å gjøre i det hele tatt. Hun ønsket bare vann som gav evig liv. Eller hadde det med skikk og bruk å gjøre at en mann som snakket med en kvinne burde ha hennes mann med? Det kan sikker noen annen med bibelkunnskap forklare. For meg ble det så fint at Jesus visste akkurat hva som var det ømme punktet i hennes liv, eller det ord som han kunne nå inn til henne på.

På grunn av kvinnens ord da hun vitnet(v.39): «... Han har sagt meg alt det jeg har gjort», så skapte det tro hos andre igjen. Jesu ord traff på noe i hjertet hennes som skapte en tillit, og en tro på at Han hadde sett hennes hjerte, at han visste hvem hun var. Det ordet gjorde at andre fikk tro og fikk høre om Jesus. Det talte ord i fra Jesu egen munn til utfrielse for denne kvinnen, som igjen skapte tro hos andre.

Det er et ønske for min egen del å kunne være et redskap med mine ord, til å skape liv og ikke «død» eller såre noen unødvendig.

Ønsker på slutten å gi reklame for forkynnelsen generelt. Lytt til forkynnelsen! Den skaper liv og helbredelse. Tro kommer av forkynnelse. Selv har jeg opplevd flere ganger helbredelse og utfrielse når forkynnelsen skaper tro, som igjen skaper helbredelse og utfrielse. Sist nå rett etter nyttår, når vonde ord hadde ledet til depresjonstanker og tankebygninger hos meg som ikke ville slippe taket.

Leste bibelen og bad, men de tankene kom bare tilbake og ville bryte meg ned. Første møte i Grimstad etter nyttår forkynte Torkild og de ordene skapte tro i mitt hjerte og de vonde tankene ble «løftet vekk» fra meg på en måte. Kan ikke helt forklare hva som skjedde men troen smeltet sammen med de ord som ble talt og jeg følte jeg ble løst ut. Fantastisk! All ære til Jesus!