logo
prayer and fasting1Innvielse til Jesus med ånd, sjel og legeme, er helt nødvendig i dag. Som alt Guds ord, gjelder fasten alle troende. Faste – i likhet med bønn – er en del av Guds ord. Å ville diskutere dette er like tåpelig som å ville nekte for at vann er vått.

Artikkelen er sakset fra Nardusbladet NR. 2 - 1991 - 8. årgang. 

Vi behandler en mektig side av Ordet. Ved en riktig utnyttelse av bønn og faste i arbeidet for sjelene, når fastebønnen praktiseres med uselviske motiver, vil troens pilarer stå mer grunnfestet sammen i forfølgelse, ødeleggelse og annen tragedie som endetiden fører med seg. Og vi vil ha til vår rådighet de mest effektive våpen i kampen, og gå seirende gjennom den til Guds ære.


En viktig ting med fasten er at fastens betydning vil være avgjørende for kristenhetens og Guds rikes fremgang over hele verden. Det er mange ganger man merker at bønn i seg selv ikke strekker så langt. Jeg tenker nå på beretningen om den månesyke gutten i Matteus 17, som Jesu disipler ikke klarte å helbrede. Da er det at Jesus sier i Matt 17,21: «Men dette slag farer ikke ut uten ved bønn og faste»

Da fasten er en grunnleggende sannhet og prosess, så er det ikke å undres over at Kristi legeme – menigheten – er så kraftesløs som den er. Både naturlige og åndelige legemer går til grunne, fysisk og åndelig, på grunn av denne «mangel på kunnskap». Hoseas 4,6. Fasten er en mektig kraft, tilgjengelig for hver gudfryktig kvinne og mann. Den har en nesten magisk kraft. Når den maktfulle prosess pågår for den troende, med all oppmerksomhet konsentrert om Jesus, er en åndelig kraft i virksomhet som er større enn atomkraften.

Tre hovedpunkter i Bergprekenen: 1: Almisser, 2: Bønn, og 3: Faste. Tre grunntrekk: 1: Matt 6,1-4, 2: Matt 6,1-15, 3: Matt 6,16-18. Det peker her på et Gudgitt middel mot frafallets følger, mot den likegyldighet og overfladiskhet som lik en religiøs orm, undergraver menighetens kraft. E. E. Purinton sier i sin bok – Fastens Filosofi – «Der finnes ikke noen tilstand eller svakhet som kan holde stand mot en beleiring av bønn og faste. Bønn alene utretter ikke det halve(er ikke halve kampen). Likevel kan ikke fasten betraktes som noen «all kur» for moralske, fysiske og åndelige problemer. Jesus er den suverene hjelper.»

Det kan synes som magi at fasten virker som den gjør, naturlig sett. Men hvis fasten er har makt til å hjelpe det naturlige menneske i arbeid og problemer, hvor meget mer effektiv kan denne mektige kraft utnyttes til Guds ære. Moses gjennomgikk to ganger 40 dagers faste, og han mottok åpenbaringen om lovens anvendelser i alle livets faser (2.mos 24,18 og 34,27-28).

Salmenes bok er i stor utstrekning et bønne- og fasteprodukt.

Daniels bok, den første åpenbaringsbok, er en faste og bønnebok. Åpenbaringen ble gitt Daniel fordi han søkte Herren i meget faste og bønn. Etter 21 dagers faste mottok han åpenbaringen om hvordan det skulle gå hans folk i de siste dager (Dan 10,12). Daniel var ikke mer berettiget enn andre jøder til en slik åpenbaring. Han fikk den fordi han søkte med bønn og fast.

Jesu Kristi åpenbaring (åp 1,1) ble gitt Johannes på den nakne og barske Patmosøyen, der han var anbrakt til sultedød. Johannes var en åndelig mann. Han la øyeblikkelig om den opprinnelige plan, og det ble tid i innvidd faste. Guds barn vil aldri komme til å kjenne hungersnød i ordets virkelige forstand hvis de ikke følger Johannes, Elias eller andre hellige menneskers eksempel som nyttet hungersdøden til faste. Gud har gitt oss denne vei – bønn og faste!

Åpenbaringer, som de ovenfor nevnte, kommer vanligvis til den søkende på tom mage. Og det har vist seg, i gammeltestamentlig tid, at om et Guds barn gikk inn for en «profetfaste», ble en Guds åpenbaring et av de herligste resultater. Seieren kommer vanligvis etter fasten.

Går man inn for en faste for å ære Jesus, blir det også faste fra verdslige behageligheter, og en blir mer upåvirkelig ovenfor satanisk innflytelse. Våre muligheter på det åndelige området, blir større, fordi det naturlige blir satt til side for det åndelige. Kjødets lyster og behageligheter blir stillestående. Fiendtlig innfall hindres, og indre vekkelse blir resultatet. Ånden står kjødet imot! La oss huske at vi får mer smak for det åndelige om vi forsaker smakfulle retter for en tid. Hvis faste og bønn er bibelske sannheter, hvorfor da ikke å prøve denne vei ved å overbevise ved egen erfaring og ved Guds Ånd? Legg merke til: «Den Hellige Ånd sa...» Hvis vi ikke er den Hellige Ånd nær nok, så har vi en utvei – FASTEN – den vil hjelpe oss inn på Åndens område. Atter ble det mer faste og bønn: «... og da de hadde fastet og bedt...» En vekkelse begynte, og Jesus ble forkynt.

Fastens kraft: Fasten fører til større salvelse som gir oss den Hellige Ånds ild i våre hjerter. Den graver dypt ned i det åndelige kildevell, og der er fullt av næring til vekkelseskraft for oss. Vekkelseskraft som vinner fortapte sjeler for Kristus, og gjennom oss sprer vekkelsens ild til andre. Bønn, er også en slik oljeprodusent, men for mange av oss, praktiseres bønn alene, uten faste, og derfor stopper det ofte opp for oss. Fasten er like nødvendig for vårt åndelige liv som surstoff er for å holde en flamme ved like. En flamme kan brenne lenge i et lufttett rom, men før eller senere vil surstoffet være oppbrukt, og flammen går ut. FASTEN GIR ÅNDENS OLJE.