logo

Jesu-legemeHvis han er det burde vi tilhøre dem alle. Og hvis det er slik, som noen hevder, at det er alle kirkesamfunnene til sammen som utgjør Guds menighet, hva kan da årsaken være til et kirkesamfunn ikke vil oppta deg som medlem uten at du har brutt med de andre? Og dette enda de hevder at de andre kirker også er Guds menighet og hører med i Kristi legeme. Har de rett, eller tar de feil? Vi lar Bibelen besvare dette.
”Men da Jesus visste deres tanker, sa han til dem: Hvert rike som kommer i strid med seg selv, legges øde, og ingen by og intet hus som kommer i strid med seg selv, kan bli stående.” Mt.12.25.
”Men jeg formaner dere, brødre, ved vår Herre Jesu Kristi navn at dere alle må føre den samme tale, og at det ikke må være splid iblant dere, men at dere må være fast forenet i samme sinn og i samme mening.” 1.Kor.1.10.
”Går vel to sammen uten at de har avtalt det med hverandre”(NKJ: ”er blitt enige om det”)Amos 3.3.

Jesus kan da ikke være enig med alle kirkenes trosartikler, katekismer og bekjennelsesskrifter. Han som kaller seg selv ”Sannheten”, måtte da hete ”forvirringen personlig”.
Jeg tror du er klar over at ingen av oss kan melde oss inn i Guds menighet. Det er bare kirkesamfunn en kan melde seg inn i. Er du et lem på Jesu Kristi legeme er du kommet inn dit slik det er beskrevet i Ap.gj.2.38-47. Ikke la noen innbille deg at du kan melde deg inn i en bibelsk menighet. Like lite som at min tommeltott har meldt seg inn i mitt legeme. V.47 sier: ”Herren la hver dag dem som lot seg frelse til menigheten” Det var bare de som lot seg frelse slik det ble fremlagt på pinsedag. Intet medlemskort eller opptakelsesseremoni gir deg adgang til Jesu Kristi menighet. Brenn ditt medlemskort. Det er verdiløst og en hån mot Guds Ord. Hvem i Bibelen hadde medlemskort, eller var innskrevet i noen menighetsprotokoll?

Jeg tror ikke Jesus er hode for noe som helst kirkesamfunn. Om han var det ville han ikke få det ene til å forkynne en lære og det andre en helt annerledes. Hvis alle de forskjellige ”frelses” sakramenter og forkynnelser var like bra hvorfor sa da Jesus: ”Dere skal kjenne sannheten og sannheten skal sette dere fri” Joh.8.32.

Kirkesamfunnene er intet annet enn ulike typer avguder med hver sin frelse og hver sitt krav om hellig respekt og lydig underleggelse. Som sann troende må du ikke ha noe med dem å gjøre. ”Dra ikke i fremmed åk med vantro! For hva samlag har rettferd med urett, eller hva samfunn er der mellom lys og mørke? … Hva enighet er der mellom Guds Tempel og avguder? Vi er jo den levende Guds tempel, som Gud har sagt: Jeg vil bo iblant dem og ferdes iblant dem, og jeg vil være deres Gud, og de skal være mitt folk. Derfor, GÅ UT FRA DEM OG SKILL DERE FRA DEM, sir Herren, og rør ikke ved urent, så skal jeg ta imot dere og jeg vil være dere en far, og dere skal være meg sønner og døtre, sier Herren, den Allmektige.” 2.Kor.6.14-18. ”Se til at det ikke må være noen som gjør dere til sitt rov ved verdslig visdom og tomt bedrag, etter menneskers lære, etter verdens barnelærdom og ikke etter Kristus.” Kol.2.8. Les videre til v.22.
”Dersom noen kommer til dere og ikke fører denne lære (apostlenes) da ta ikke imot ham…by ham ikke velkommen! For den som byr ham velkommen blir medskyldig med ham i hans onde gjerninger.” 2.Joh.10-11. Det å forkynne noe annet enn det apostlene forkyndte er altså en ond gjerning.
”men når han, sannhetens Ånd kommer, skal han veilede dere til hele sannheten…” Joh.16.13.
Der er noe som i motsetning til all løgn, kalles ”hele sannheten”. De fleste i dag blander sammen lys og mørke, Guds tempel og avgudene, sannhet og løgn. Og Bibelen advarer: ”Men jeg formaner dere, brødre: Legg merke til dem som skaper splittelsene og er årsak til frafall fra den lære som dere er blitt undervist i. Ta avstand fra dem! For de som er slik tjener i vår Herre Jesus Kristus” Rom.16.17-18. (NKJ) Her er Bibelens klare advarsel til deg: Ta avstand fra alle som ikke forkynner apostlenes lære! Gjør det nå!
Ja, ”i dag om du hører Guds røst så forherd ikke ditt hjerte”. Følg Guds Ords oppfordring: ”Prøv dem” 1.Joh.4.1.
Var der falske forkynnere på apostlenes tid er der enda flere i dag.
Det evangelium Paulus forkynte var så direkte mottatt fra Herren at han kunne si: ”Jeg har mottatt fra Herren dette som jeg også har overgitt dere.” 1.Kor.11.23.

Og til Galaterne sier han i Kp.1.11-12: ”Jeg kunngjør dere, brødre, at det evangelium som er blitt forkynt av meg ikke er menneskeverk, for heller ikke har jeg mottatt det eller lært det av noe menneske, men ved Jesu Kristi åpenbaring.”  

Og så klart ble det fremstilt at han skriver: ”Ved å kunngjøre sannheten…er da vårt evangelium skjult, så er det skjult blant dem som går fortapt…” 2.Kor.4.2-3.

Den menighet Jesus har bygd står fundamentert på ”apostlenes og profetenes grunnvoll og hjørnesteinen er Jesus Kristus selv”. Paulus sier: ”Jeg har lagt grunnvollen som en vis byggmester ….. og: Ingen kan legge en annen grunnvoll.” De som ikke bygger på denne grunnvoll går fortapt. Mens de som bygger på den tilhører Jesu Kristi menighet og ”dødsrikets porter skal ikke få makt over den”. Mt.16.18. 

Paulus sier at i denne menighet, som er ”sannhetens støtte og grunnvoll”, bekjenner alle at ”Gud ble åpenbart i kjød” 1.Tim.3.16. Jesus var Gud Herren som ble kjød og tok bolig iblant oss. Tusenvis av kjødelige menigheter og kirkesamfunn har forlatt Guds Ord og formet sine egne bekjennelsesskrifter og trosartikler. Årsaken er beskrevet i Rom.8.7: ”Kjødets attrå er fiendskap mot Gud – for det er ikke Guds lov lydig, kan heller ikke være det.” Kjødet kan lære seg teologi, gresk, hebraisk, ta embetseksamen, bli ordinert som prest og predikant, men: ”Kan ikke være Guds lov lydig”. Om disse sier Gud: ”Jeg vil ødelegge de vises visdom, og de forstandiges forstand vil jeg gjøre til intet …For ettersom verden i sin visdom ikke kjente Gud i Guds visdom, var det Guds vilje ved forkynnelsens dårskap å frelse dem som tror.” 1.Kor.1.19, 21. ”For at deres tro ikke skulle være grunnet på menneskers visdom, men på Guds kraft.” 1.Kor.2.5 Jesus sier at ”Gud er Ånd og de som tilber ham må tilbe ham i Ånd og Sannhet.”Joh.4.24 Bare på Guds egne premisser og i Ånden kan vi komme i kontakt med ham, aldri på kirkesamfunnenes menneskelagede intellektuelle, religiøse program. Allikevel hevder alle kirker at de tilber Gud og at Gud kommer så nær og velsigner dem. Slik kan det ikke være. Skulle Gud forlate sitt Ord, Sannheten og sin Ånd for å være i fellesskap med dem?  Gud er en ordens Gud og forbundet med sitt ord. Paulus sier: ”Jeg hører at det er splid iblant dere ….for det må være partier iblant dere, for at DE EKTE kan bli åpenbart iblant dere.” 1.Kor.11.18-19.

Sannheten er: Der er tusenvis av kirkeorganisasjoner på jorden som alle hevder å være Jesu Kristi menighet, og så er der DET som virkelig er Jesu Kristi menighet, hans legeme hvor han er hode. At alle de forskjellige tretter om lære og tro er ingen hemmelighet. Det er åpenbart for alle. Er så alle disse bygd og etablert av Jesus? Om så, hvorfor da denne krangel og uenighet? De har jo alle den samme Bibel. Spørsmålet er heller: Har Jesus Kristus etablert noen av dem i det hele tatt? Om så: Hvilken? Hvis mer enn bare En, hvor mange står han bak? ”Det spiller ingen rolle hvilken menighet eller kirkesamfunn du tilhører”, sier mange i dag. Om det er slik, betyr det da noe om du tilhører mange forskjellige? Så kunne du høste goder fra dem alle. Nei, det ville ikke være rett, sier du. Men hvorfor ikke, om alle er Guds menighet?  Er det riktig for A å slutte seg til en type menighet og B til en annen? Hvorfor ville det ikke da være rett for A og tilhøre begge? Ingen fornuftig logikk ville kunne argumentere imot det. På den måten vår Frelser og Herre ba om enhet (Joh.17.20), ville det være enkelt å oppnå det Paulus skriver i 1.Kor.1.10 om å være ”fast forenet i samme sinn og i samme mening”. Det ville jo da være enkelt å tilhøre alle menigheter vi kunne klare å finne. Alle kunne da tale i hvilken som helst menighet og alle ville si Amen. Men slik er det jo bare ikke. Og nettopp derfor kan du ikke tilhøre en hvilken som helst menighet og intet kirkesamfunn. Er det likegyldig om du slutter deg til Katolikkene, De siste dagers Hellige, Statskirken, Jehovas vitner, pinsevennene eller Frelsesarmeen?
Kan alle ha rett? Hvis en menighet lærer at to pluss to er fire, en annen at det blir fem, en annen at det blir seks, ville du da si at alle har rett? Bibelen sier at Gud ikke kan lyve: ”Gud, han som ikke lyver” Tit.1.2.
Så kan altså Gud bare tale der sannhet blir ønsket velkommen og løgn ikke blir akseptert og der to og to er fire. De forskjellige kirkesamfunn er som trær. Noen er små, andre store. Men det som avgjør det hele er hvilken frukt de bærer: ”Av deres frukter skal dere kjenne dem.” Mt.7.16. Og hør Jesu ord i v.19: ”Hvert tre som ikke bærer god frukt, blir hugget ned og kastet på ilden” Det spiller ingen rolle hvor store og høye og praktfulle de er.  Og Jesus føyer til: ”Ikke enhver som sier til meg: Herre! Herre! Skal komme inn i himlenes rike, men den som gjør min himmelske Faders vilje …Vik bort fra meg dere som gjorde urett” v.21-22. Kom deg bort fra disse kirketrær før de blir hugget ned. Gjør som Sakkeus: ”Skynd deg og stig ned”.  ”Øksen ligger alt ved roten av treet.”
Kan det samtidig være rett at fire predikanter og prester forkynner fire forskjellige dåpsformer og urett at en predikant forkynner de alle sammen og at en stakkars troende helgarderer seg ved å praktisere dem alle fire? Et slikt menneske ville bli regnet som forvirret.

Tør noen, i denne sammenblandingens tid, stå frem og si: Den dåp dere praktiserer er løgn? Dog forkynner Bibelen oss bare èn eneste gyldig vanndåp og det er dåpen av omvendte mennesker, foretatt ved nedsenking i vann i Jesu Kristi navn. Alt annet er forfalskning. Hvorfor godtar da de ”kristne” hverandres ulike dåp? Det er fordi de ikke er av sannheten. ”Dere er av Gud mine barn …De er av verden; derfor taler de av verden, og verden hører dem; vi er av Gud; den som kjenner Gud hører oss; den som ikke er av Gud hører oss ikke. På dette kjenner vi sannhetens ånd og villfarelsens ånd.” 1.Joh.4.4-6. Hvem tør i dag komme med slik en bastant påstand? Men slik talte apostlene og derfor ville ingen av apostlene ha tilhørt noe av de kirkesamfunn vi har i dag.  De såkalte ”apostler” vi ser i dag omtaler Paulus på denne måten: ”For disse er falske apostler, svikefulle arbeidere, som skaper seg om til apostler for Kristus. Og det er intet under; for Satan selv skaper seg om til en lysets engel” 2.Kor.11.13-14. Vår tids svikefulle forkynnerskare opererer som engler (sendebud) i samarbeid med Satan.
Gud har ikke èn lære i en menighet og en annen i andre. ”Gud er ikke uordens Gud, men freds Gud. Likesom i ALLE de helliges menigheter…” 1.Kor.14.33-34.
Når det her tales om ALLE, så er det ikke alle kirkesamfunn, men alle Bibeltro lokalmenighetene i Jesu Kristi legeme. De har alle de bibelske enhetstrekk: ”Åndens enhet i fredens sambånd. Ett legeme og èn Ånd…ett håp…èn Herre, èn tro, èn dåp, èn Gud…” Efes.4.3-6.
Guds sanne menighet må ikke forveksles med kirkesamfunnene. Jesu Kristi menighet er bruden. De andre er skjøgen og hennes døtre. (Åp.18).  Menigheten, som er Jesu Kristi legeme (Efes.5.23-32) er ikke sammensatt av forskjellige kirkeorganisasjoner , men av forskjellige lemmer i full harmoni. Hør bare: ”Men nu satte Gud lemmene, hver især av dem, på legemet, således som han ville …for at det ikke skal være splid i legemet…” 1.Kor.12.18,25.  Er der splid i mellom kirkeorganisasjonene? Ja. Er der splid i Jesu Kristi legeme? Nei. Gud hater hver eneste kirkeorganisasjon (men elsker hvert menneske som er fanget der)og ber sitt folk komme ut fra dem. Han elsker menigheten ”Kristus er menighetens hode, han som er sitt legemes frelser …Kristus elsket menigheten…for vi er hans legemes lemmer.” Efes.5.23,25,30.

Kirkesamfunnene er ugresset som fienden sådde i akeren og som til sist buntes sammen og kastes på ilden. Kirkesamfunnene er gjetene som hyrden Jesus skiller fra sine får.
Esaias talte profetisk om kirkelederne: Israels vektere er blinde alle sammen, de vet intet. Alle sammen er stumme hunder, som ikke kan gjø; de ligger og drømmer og holder av å sove; de er grådige hunder, de blir aldri mette. De er hyrder som ikke forstår å gi akt; alle sammen har de vendt seg til sin egen vei, hver til sin egen vinning, fra den første til den siste.” Es.56.10-11.

Vil du stå rede den dagen Jesus kommer, må du ta imot Bibelen egen advarsel: ”Derfor, gå ut fra dem og skill dere fra dem, sier Herren og rør ikke ved urent…” 2.Kor.6.17.
Denne oppfordringen er til deg som sitter fanget i et kirkesamfunn, med navnet i deres matrikkel og medlemskortet i hånden, men kjenner en lengsel i Ånden etter å bli fri. En lengsel etter å kunne bryte med din verdsliggjorte menighet med sine ubibelske læresetninger og tradisjoner og stå sammen med et folk som kjemper med ett hjerte for ”den tro som en gang for alle ble overgitt til de hellige”. Tiden er kommet til å ta dette skrittet. Gud velsigne deg. Der er tre grupper ”kristne” i verden - De apostoliske – katolikkene og de reformatoriske.

Menigheten hadde sin begynnelse på pinsedag. Budskapet ble forkynt klart og utvetydig. Peter, mannen Jesus i Mt.16 betrodde nøklene, sto frem i spissen for den flokken som nå hadde mottatt Den Hellige Ånd. Jesus hadde, slik han hadde lovet dem, kommet og tatt bolig i dem, for å bygge sin menighet. Beretningen om menighetens opprinnelse og start er beskrevet i Apostlenes gjerninger og ingen kan tolke den bort fra sin klare fremstilling.
Apostlenes gjerninger fremstiller ikke menigheten på et steinaldernivå som man heldigvis etter hvert utviklet seg forbi, men som en levende Guds menighet, sannhetens støtte og grunnvoll, med den lære og de tjenester Gud satte i menigheten. Siden kom kirkemøtene, konsilene som formet den katolske kirke, den store skjøge. Og den beskrives i all sin gru og villfarelse i Joh. Åp. kp.17-18 som forvirringens Babylon.
Etter mer enn tusen år med denne totalt frafalne kirke, et kirkesamfunn hvor absolutt all sannhet var byttet ut med løgn, kom reformasjonen. Og den skjedde litt etter litt og dannet grunnlaget for mange nye kirkesamfunn, slik som Lutheranere, metodister, baptister, anglikanere, presbyterianere, adventister og mange, mange andre.

Felles for dem alle er at de ønsket å reformere seg bort fra de verste utslag av den katolske kirkes skjøgedom, og gjennom reformasjon etter reformasjon fjerne seg fra de ting tidligere reformatorer hadde dradd med seg av katolsk lære og praksis.
Men det synes ikke som om de hadde noen tanke om å komme tilbake til det opprinnelige og apostoliske menighetsliv.
Men det er nettopp dette vi ønsker. Vi vil være ”kristne” slik Bibelen lærer oss og leve sammen i menigheter bygd etter det apostoliske mønster med en lære som stemmer med Ordet.
Dette Guds verk vokser frem i dag og nettopp dette må DU også bli en del av.